Bedre revisjonskompetanse gjennom eksplisitt opplæring i revisjonsstrategier?

Abstract

Evnen til å kunne revidere tekst er en viktig del av skrivekompetansen, og det er en etablert oppfatning at erfarne skrivere har en bredere forståelse av hva tekstrevisjon innebaerer enn uerfarne skrivere. I denne artikkelen presenterer jeg en studie der formålet er å utvikle praksis for å støtte revisjonsfasen bedre, og deretter se hvordan dette kan spores i elevenes tekstrevisjoner. Elever i to klasser blir introdusert for fire revisjonsstrategier (erstatte, tilføye, slette og omorganisere). Analyser av elevenes reviderte tekster viser at elevene gjør varierte revisjoner, og de mest brukte strategiene er tilføying og erstatning. Selv om de fleste elevene reviderer på både globale og lokale tekstnivå, er det tendenser til at noen fokuserer mest på de lokale, andre mest på de globale. I hovedsak gjør revisjonene tekstene bedre, men det finnes forekomster av revisjoner som ikke endrer teksten eller som gjør et tekstsegment dårligere.

På vei mot selvstendig tekstrevisjon? En studie av elevers revisjon av tekstutkast i norskfaget i videregående skole

“…Et funn som går igjen i en rekke studier av prosessorienterte skriveforløp, er at når laereren kommenterer tekstutkast og forventer og legger til rette for revisjon, gjør også elevene en rekke revisjoner (Berninger, Whitaker, Feng, Swanson & Abbott, 1996;Brorsson, 2007;Bueie, 2014Bueie, , 2019Igland, 2008;Matsumura, Patthey-Chavez, Valdés & Garnier, 2002;Silver & Lee, 2007;Wingard & Geosits, 2014;Yagelski, 1995). Blant annet fant Beason (1993) at en gruppe amerikanske universitetsstudenter fulgte opp hele 75 % av laererens kommentarer.…”

“…Premiss for deltakelse i studien var at laereren hadde en positiv holdning og kjennskap til prosessorientert skriveopplaering, at laereren både før, underveis og etter intervensjonen var villig til å gi elevene skriveoppgaver som de kunne jobbe videre med etter å ha fått laererkommentarer, og at det ble satt av tid til dette arbeidet på skolen. Vi ønsket å gi elevene best mulige forutsetninger for å vise hvilken kompetanse de har i å revidere tekst, og som en rekke tidligere studier har vist, vil elever i større grad revidere tekst hvis laereren forventer og legger til rette for det (Bueie, 2015(Bueie, , 2019Ferris, 1997;Oliver, 2019;Yagelski, 1995;Zamel, 1985).…”

“…For eksempel bruker noen begrepsparet overflateendringer («surface changes») og substansendringer («substanse changes») (Wingard & Geosits, 2014), andre bruker overflateendringer («Surface Changes») og tekstbaserte endringer («Text-Base Changes») (Faigley & Witte, 1981), mens andre igjen skiller mellom revisjoner som bevarer meningen i teksten, og revisjoner som forandrer den (Beason, 1993;Yagelski, 1995). Vi har som nevnt valgt å bruke begrepene lokalt og globalt tekstnivå, som det er en viss tradisjon for i nordisk forskning på feltet (Bueie, 2014(Bueie, , 2019Kronholm-Cederberg, 2009). Det som er felles for de ulike inndelingene, er at de skiller revisjoner der skriveren gjør mindre, språklige korrigeringer og justeringer, fra revisjoner der skriveren gjør større endringer i tekstens struktur og meningsinnhold.…”

“…De er i stand til å gjøre mange typer revisjoner, alt fra retting av skrivefeil til større innholdsmessige endringer, men de gjør stort sett bare de revisjonene som laereren har etterspurt. Bueie (2014Bueie ( , 2019 argumenterer derfor for at elevene trenger hjelp til å utvikle sin revisjonskompetanse slik at de i større grad evner å revidere tekster på egenhånd. I denne artikkelen vil vi undersøke hvordan elever i videregående skole i Norge reviderer tekster etter å ha fått kommentarer på tekstutkast fra laereren.…”