På vei mot selvstendig tekstrevisjon? En studie av elevers revisjon av tekstutkast i norskfaget i videregående skole

Abstract

Artikkelen er en studie av hvordan elever i videregående skole reviderer tekst etter å ha fått skriftlige tilbakemeldinger fra norsklæreren. Å kunne revidere tekst er en viktig del av en godt utviklet skrivekompetanse, men det finnes lite tidligere forskning i Norge og internasjonalt som sier noe om hvor langt elever har kommet i utviklingen av revisjonskompetanse mot slutten av videregående skole. Det empiriske materialet i denne undersøkelsen består av tekstutkast fra 59 elever i andre klasse i videregående skole, lærernes kommentarer til utkastene, samt de reviderte versjonene av tekstene. Vi sammenligner utkast og reviderte versjoner og gjør en kvalitativ innholdsanalyse av de endringene som elevene har gjort. Vi undersøker om endringene blir gjort på et globalt eller lokalt tekstnivå, hvilke revisjonsoperasjoner elevene gjør på det globale tekstnivået, og om endringene er foreslått av læreren i kommentarene til teksten eller ikke. Resultatene viser at elevene som gruppe har kommet betraktelig lengre i utviklingen av revisjonskompetanse enn det som er beskrevet i tidligere studier om yngre elever. Elevene reviderer mer på det globale tekstnivået enn på det lokale, og de gjør en rekke revisjoner uten støtte fra læreren. Samtidig ser vi at det er en del variasjon innad i elevgruppa. Noen elever er svært selvstendige, mens andre gjør få revisjoner og følger i liten grad opp lærerens forslag om å revidere teksten.
 Nøkkelord: Skriving, revisjon, lærerkommentarer
 Towards autonomous text revision? A study of student´ between-drafts revisions in upper secondary, Norwegian language arts
 AbstractThe article is a study of how upper secondary students revise text after receiving written feedback from their teacher in Norwegian language arts. Being able to revise text is an important part of a well-developed writing competence, but there is little previous research in Norway and internationally that indicates how far students have come in developing revision skills towards the end of upper secondary level. The empirical material in this study consists of text drafts from 59 students in upper secondary level 2, the teachers' comments on the drafts, as well as the revised versions of the texts. We compare drafts and revised versions and do a qualitative content analysis of the changes students have made. We investigate whether the changes are made at a global or local text level, what revision operations students make at the global text level, and whether the changes are suggested by the teacher in the comments on the text or not. The results show that the students as a group have progressed significantly further in the development of revision skills than those described in previous studies on younger students. Students revise more on the global text level than on the local, and they do a number of revisions without support from the teacher. At the same time, we see that there is some variation within the student group. Some students are very independent, while others make few revisions and to a small extent follow up the teacher's suggestion to revise the text.
 Keywords: Writing, revision, teacher comments

Hva skjer i norsktimene? Elevers oppfatning av norskundervisningenpå skolen

“…En vanlig form for tilbakemelding er laererkommentarer til tekstutkast. Jahnsen og Bakken viser til at slike kommentarer både kan peke på hvor i teksten det er et problem, definere problemet og foreslå en strategi for å løse det (Jahnsen & Bakken, 2020). Til spørsmålet i PISA-spørreskjemaet som omhandler tilbakemelding fra laereren, er det brukt en annen skala enn for de resterende spørsmålene knyttet til norskundervisningen.…”

“…Undervisningskvalitet (instructional quality) er praksiser som forskning har funnet at fremmer laering. Forskning i dette feltet deler dem inn i ulike aspekter som støttende laering, klasseledelse, kognitiv utfordring og klare laeringsmål (Klieme et al, 2009;Baumert et al, 2010). I dette kapitlet ser vi også på ulike sider ved undervisningspraksis, som favner alt en laerer gjør i klasserommet, og der for eksempel rammebetingelser og muligheter for å laere (opportunity to learn) har vist seg å samvariere med elevers motivasjon og laering.…”