Awe: An Aristotelian Analysis of a non-Aristotelian Virtuous Emotion

Abstract

Where a licence is displayed above, please note the terms and conditions of the licence govern your use of this document. When citing, please reference the published version. Take down policy While the University of Birmingham exercises care and attention in making items available there are rare occasions when an item has been uploaded in error or has been deemed to be commercially or otherwise sensitive.

Wonder, Mystery, and Meaning

“…Characteristic of awe is a perception of 'greatness'; the object of awe is 'great' in an evaluative sense, and you are therefore 'small' by comparison. (The object is beautiful, true, or good in a way that is beyond words, according to Kristjánsson, 2017;cf. Keltner and Haidt 2003, who speak of a sense of 'vastness' as central to awe.)…”

Emotions targeting moral exemplarity: Making sense of the logical geography of admiration, emulation and elevation

“…I have argued that, in their different ways, both If this argument holds water, Aristotelians will need to acknowledge that a medial ('golden-mean') trait form of elevation, no less than a medial form of emulousness, constitutes (part of) a virtuous moral disposition for moral learners. This means learning to be properly attracted to the right sort of moral ideals at the right times, in the right proportions, steering clear of both excessive romanticism about ideals and debilitating cynicism or philistinism (Kristjánsson, 2016a). From the standpoint of character education, it will then presumably be incumbent on teachers to expose students to examples of moral ideals, from great works of literature, the arts, religious and secular texts, etc., hoping that by feeding on such a diet, they will grow the relevant virtuous emotional disposition (Kristjánsson, 2016b).…”

“…This experience will be perceived to have increased existential awareness and connected the subject to a greater whole. Most importantly, perhaps, the target of elevation is not another person but a transpersonal ideal (see further in Kristjánsson, 2016a). Zagzebski (2015b) complains that Aristotle and Aristotelians neglect admiration (pp.…”

Når Jesus tar til gatene: Katolske Corpus Christi-prosesjoner i norske byrom

“…Imidlertid er det det teoretiske tilfanget til didaktisk økofilosofi noe begrenset, så nyere tolkninger av disse bidragene vil kaste lys over friluftslivets erfaringsbaserte, økosentriske filosofi. I denne tilnaermingen legges en ny-aristotelisk og dydsetisk tolkningsramme til grunn (MacIntyre, 1984;Vetlesen, 2015;Kristjánsson, 2017Kristjánsson, , 2020, og til slutt hvordan filosofi (verdi, epistemologi), psykologi (evidens, strategier) og utdanningskunnskap (know-how) både kan og bør forenes i en type dypere erkjennelse, forklart som «kritisk følelse» (Reber, 2016).…”

“…Gjennom den erfaringsbaserte inngangen til å erkjenne natur er det et annet element som også trenger filosofisk oppmerksomhet, og det er betydningen av spesielle følelser, som mer enn affekt er knyttet til naturerfaringen. I utforskningen av det som kan kalles komplekse, positive følelser, utforskes saerlig følelsen «awe», som en moralsk følelse, rettet mot dyder, som stekker seg mot forestillinger om det gode, det sanne og det vakre (Kristjánsson, 2017). Etymologisk har ordet «awe» historisk sett beveget seg fra å vaere negativt ladet, noe fryktelig, til å bli noe fantastisk, ladet med positive følelser.…”