We found mixed evidence that increases in antidepressant sales have coincided with a reduction in the number of suicides in Nordic countries.

Background: Concerns about the risk-benefit ratio of treatment with antidepressants in the light of recent evidence pointing to a risk of suicide induction during the course of treatment with antidepressants. These concerns have led to a series of recent studies exploring national rates of suicide and correlating these with data on antidepressant consumption. Methods: We have compared suicide rates in the Nordic countries with autopsy and ill-defined death rates, and antidepressant sales, during the period 1961 through to 2003. Results: There is a close correlation between suicide rates and both autopsy and ill-defined death rates. Conclusions: The role of autopsies and other factors in the registration of a death as a suicide appear to need further clarification.

No abstract

No abstract

1534Tidsskr Nor Legeforen nr. 17, 2015; 135 saerlig innsikt i moderne kreftforskning. Jeg vil påpeke at det de siste tiårene har vaert en revolusjon innen forståelsen av bl.a. epigenetiske mekanismer i kreftutvikling (3), og det er i dag bred enighet om at kreftutvikling innebaerer samspill mellom genetiske, epigenetiske og miljøbetingede faktorer. Hvis Mysterud og Poleszynski ønsker å diskutere mitokondrienes rolle i carcinogenese, bør de dessuten velge et annet utgangspunkt enn min kronikk om hvordan allmennheten oppfatter kreftproblematikken.Når det gjelder nyere studier på sammenhengen mellom kreft og karbohydratstoffskiftet, trekker Mysterud og Poleszynskis igjen konklusjoner som grenser mot det absurde. Det er i dag bred faglig enighet om at kostholdet er viktig både i forebygging og terapi av kreft, og jeg har ennå til gode å møte en ernaeringsekspert som er uenig i at vi bør redusere sukkerforbruket i befolkningen. At det er sammenheng mellom kreftutvikling og høy blodglukose betyr derimot ikke at karbohydrater i kosten er årsaken til all kreft eller at lavkarbodietter er løsningen på kreftproblematikken.Mysterud og Poleszynskis strategi er å sette sammen fragmenter av forskning for å promotere en ekstrem kostholdsideologi. At god forskning handler om å vaere kritisk til egne hypoteser, har de åpen-bart ikke forstått. De er imidlertid flinke til å utnytte media, og det er et dilemma om man skal kommentere slike innlegg. Jeg har valgt å kommentere, ikke for å gi anerkjennelse til den absurde argumentasjonen, men for å sette fokus på problemene knyttet til kreft og forskningsformidling. Kreft er en av samfunnets største utfordringer, og det er viktig å formidle en realistisk og kunnskapsbasert forståelse av problematikken.