The purpose of this descriptive study was to explore whether or not nurses viewed deep palliative sedation as an ethical problem; and, if so, why they felt it posed a problem for them. An exploratory descriptive design with quantitative and qualitative sections was used. A questionnaire, consisting of open- and closed-ended questions, was answered by a sample of 73 nurses employed in three settings in Norway. The results were analyzed using descriptive statistics and content analysis. The findings indicated that 88% of the respondents had provided care for patients with great suffering; 78% had provided care for patients who received palliative sedation; and 63% felt that deep palliative sedation posed ethical problems. The respondents felt it was ethically difficult when patients were not involved in the decision, when families had continued needs to communicate with their loved ones, and when nurses felt uncertain about the relief of symptoms due to patients' inability to communicate.

Caregivers in nursing homes need to understand how it feels for residents to live with pain, to be interested in and aware of their needs and finally to know how to respond to their pain and suffering.

The objective of this study was to examine the nature of pain and persistence of pain in nursing home residents. The study was carried out with 201 participants drawn from six nursing homes in Norway. The participants rated their pain on 5 different days within a 14-day period on the modified McGill Pain Questionnaire regarding the intensity and location of pain. Four patterns in the persistence of pain were extracted, with the results showing approximately 50% of the participants experiencing persistent pain of a moderate to intense level. Pain ratings and persistent pain were significantly associated with number of body areas with pain, sleeping problems, number of medical diagnoses, and number of medications. The findings of this study suggest that both persistence and fluctuation of pain within short time periods may be related to inadequacy in pain management in nursing home residents, and fill the gap in the literature regarding patterns of persistent pain in nursing home residents.

No abstract

<p class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;"><em style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Times New Roman;">Systematisk smertekartlegging er en forutsetning for &aring; lindre pasientens smerte. Resultater av smertekartleggingen m&aring; dokumenteres i pasientens tiltaksplan og f&oslash;lges opp i form av en individuell tilrettelagt behandling.<span style="mso-spacerun: yes;">&nbsp; </span>Kunnskap om smerter, hvordan og hvorfor smerter b&oslash;r kartlegges er viktig, men ikke tilstrekkelig for &aring; optimalisere smertelindringen. For &aring; f&aring; til endringer i praksis knyttet til smerter, er det behov for stabilitet i lederskap og en bevisstgj&oslash;ring av personalets holdninger til eldre og smerter. Legen har en sentral rolle i &aring; ettersp&oslash;rre resultater av kartlegging og bidra i en tverrfaglig vurdering for &aring; lindre pasientens smerte. ESAS er et velegnet instrument for &aring; kartellegge smerter hos eldre i sykehjem forutsatt at en benytter et kroppskart i tillegg.<span style="mso-spacerun: yes;">&nbsp; </span></span></span></em></p>

Nutritional status among patients in nursing homes and primary care assessed by the nutrition journal ➤ Background: Malnutrition amongst the elderly may lead to serious consequences for the person and for the community in terms of need for public support. Assessment of the nutritional status is the first step regarding treatment and follow-up. Purpose: To use the Norwegian Directorate of Health Nutrition Assessment Tool to gain knowledge about the risks of malnutrition. Method: A descriptive study was performed among 532 patients ≥67 years admitted to nursing homes or receiving home care nursing. Data included assessment of the patients' height, weight, Body Mass Index (BMI), and clinical data relevant for nutrition status. Results: BMI lower than recommended (BMI<24 kg/m 2 ) was found among 50% of the patients, and 30% were reported in the category undernourished (BMI<22 kg/m2). Patients with lack of appetite and reduced ability to chew and/or swallow had significantly lower BMI than patients not suffering from these problems. Conclusion: Systematic use of the nutrition journal seems appropriate to assess the nutrition status among elderly in order to offer adequate treatment and systematic follow-up.

No abstract

HovedbudskapI praksis anvender sykepleiere kunnskap fra mange og varierte kilder for å gi en helhetlig sykepleie. I undervisning og veiledning av studenter kan man ved å analysere en pasientsituasjon prøve å beskrive og tydeliggjøre noe av denne kunnskapen. SøkeordLes mer og finn litteraturhenvisninger på våre nettsider.› Kunnskapsbasert sykepleie › Praksisstudie › Hermeneutikk Sykepleiers dilemmaer og valg ved pleie av en døende kreftpasient viser hvordan sykepleieteori danner grunnlag for praksis. Som sykepleier og høyskolelektor er jeg opptatt av hvordan sykepleierstudentene kan laere seg sykepleiefaget. Jeg mener at skal studentene forstå hva sykepleie er, og hva som er sykepleierens unike bidrag i helsevesenet, må jeg som underviser og veileder bruke klinikken i undervisningen og ta med meg teorien ut i klinikken. Høyskolen i Buskerud har valgt Suzie Kims kunnskapsområder som sykepleiefagets teoretiske overbygning. Disse kunnskapsområ-dene er naturvitenskap, hermeneutikk, kritisk hermeneutikk og etikk/estetikk. Dette danner grunnlaget for den kunnskapsbaserte undervisningen vi tilbyr ved høyskolen. Min erfaring er at studentene kan ha problemer med å forstå hva slags kunnskap som faller inn under de ulike områdene, og hvorfor det er nødvendig at de erverver seg denne kunnskapen. Ved å bruke av en pasienthistorie, ønsker jeg med denne fagartikkelen å tydeliggjøre disse kunnskapsområdene for studentene. Pasientens navn er anonymisert. «Jørgen og jeg»En helg jeg jobbet som nattoversykepleier på et lite sykehus ble jeg tilkalt av en forholdsvis nyutdannet sykepleier på en av de kirurgiske postene. Hun ville jeg skulle komme og se til en døende pasient fordi hun syntes det var vanskelig å lindre smertene hans. På telefon forteller sykepleieren meg at ingen har fått noe kontakt med pasienten det siste døgnet, og at pårørende sitter og våker over ham. Når jeg kommer til posten forteller sykepleieren meg følgende: «Jørgen Hansen er en mann i midten av femtiårene som for fem må-neder siden fikk vite at han hadde en inoperabel cancer pancreas med metastaser til blant annet lever, lunge og skjelett. Hansen ble innlagt for et par uker siden med ileus på grunn av store tumormasser, ble operert og fikk anlagt en stomi. Samtidig fikk han innlagt et epiduralt kateter for smertelindring, da han i lange tider hadde brukt store doser opiater for å lindre smertene sine. Pasienten hadde siden operasjonen hatt mange og sterke smerteanfall til tross for store doser smertestillende epiduralt. I tillegg fikk han smertestillende og kvalmestillende subkutant på magen via en pumpe. Nå var Jørgen Hansen dø-ende, og den ansvarlige legen hadde bestemt at han skulle få beroligende medikamenter subkutant via en smertepumpe. Dette for at han skulle få sove mesteparten av tiden, og på den måten slippe å oppleve sine lidelser bevisst. Det var ikke kommet noe avføring i stomiposen på flere dager, og det var minimalt med urinproduksjon.» Sykepleieren ville helst ikke gi ham mer smertestillende, da hun var redd han skulle slutte å puste og dø av...