No abstract

No abstract

No abstract

Police agencies implement a variety of strategies for recruiting, promoting and retaining police officers with diverse backgrounds. Changes have however been difficult to attain. We expand research on representative bureaucracy by investigating diversity perspectives in a case study of the Norwegian Police Service (NPS). Using mixed-methods we investigate the diversity perspectives of ethnic minority and majority students and employees in the NPS, focusing on the interplay between educational and work experiences, recruitment practices and diversity policies. We found that ethnic minorities were still underrepresented, and their cultural competence was not fully recognized by other students, teachers, colleagues and leaders. Interview and field-work findings were corroborated by surveys among NPS employees documenting that competence development was perceived as the least emphasized justification for diversity management. Despite focusing on a single case, the NPS, we argue that the processes we describe may be operating also in other multicultural societies.

Studien utforsker hvordan politiansatte med etnisk minoritetsbakgrunn kan bruke sin etnisitet som en ressurs i møter med etnisk minoritetsungdom i eller fra utsatte boområder. Vi argumenterer for at etnisitet kan brukes som en ressurs i en forklarende tilnaerming, og at dette kan bidra til å styrke relasjonen mellom minoritetsungdom og politi. Hvorvidt ressursen anerkjennes og utnyttes, vil imidlertid kunne avhenge av hvilke oppfatninger, praksiser og ferdigheter som gjør seg gjeldende i politifeltet, hvor vi identifiserer to konkurrerende posisjoner: 1) politikolleger som ser utfordringene i utsatte boområder som sosioøkonomisk betinget og som vektlegger en forklarende tilnaerming, og 2) politikolleger som ser utfordringene i utsatte boområder som kulturelt betinget og som vektlegger repressive metoder. Sistnevnte posisjon kan vanskeliggjøre bruk av etnisitet som en relasjonsstyrkende og tillitsbyggende ressurs.