No abstract

This article presents a longitudinal study of students in vocational education in Norway. Statistics show that one third of the students do not complete their vocational education. In our study, we have followed 32 students over six years from the time they started their vocational education. The method was annual semi structured interviews. The aim of the study was to develop insights into how students tend to change course choices, occupational aspirations, and dispositions to learning as well as approaches to studentship throughout this significant period of their life. The intention has been to bring out the students' own descriptions, understandings and experiences related to the main research question: What choices do young people make regarding education and occupation and what is the background for these choices? The study draws upon the concept «learning trajectories». We describe findings from the study by using the three metaphors "stayers, movers and leavers". These categories describe the students' different learning trajectories. The category stayers describes those who have completed their planned education at the appointed time. Movers describes those who have changed courses along the way, and the category leavers describes those who do not complete upper secondary education.

This article reports on a research study that examined 25 reflective papers written by pre-service teachers a few weeks into attending primary teacher education. The overall aim of the study was to gain insight into the students' thoughts and ways of reflecting as a basis for taking action to improve lecturing, tasks and exercises which promote reflection in the primary teacher education program. The students were asked to write a paper reflecting upon "The teacher I want to become". Two research questions were posed upon the material: What images of teachers emerge in the texts? How is reflection carried out in constructing these images? The analysis of the reflective papers revealed that the students' images of themselves might be placed in the main category; "caring teacher". Furthermore their ways and levels of reflection varied considerably from descriptions and fragmented thoughts to accounts with elements of dialogic reflection.

Over 100 000 personer i Norge lever med demens. En liten gruppe av disse er diagnostisert før fylte 65 og er dermed i kategorien «yngre med demens». Målet med studien presentert i denne artikkelen, er å utforske ett aspekt av å være pårørende når ens ektefelle har fått en Alzheimerdiagnose i ung alder. Problemstillingen setter søkelyset på å være pårørende og stå i en situasjon preget av omsorg og sorg og samtidig forholde seg til omverdenens spørsmål og innspill vedrørende en slik progredierende, uhelbredelig sykdom. Forskningstilnærmingen er autoetnografisk, og det empiriske materialet består av erfaringer som er opplevd og analysert gjennom en periode på flere år. Et hovedfunn i studien er betydningen av å reflektere over pårørendeerfaringer både alene og sammen med andre. Derigjennom kan en bli bevisst egne reaksjoner og emosjoner og utvikle innsikt og strategier en som pårørende i en krevende omsorgssituasjon kan møte andre med, samtidig som en kan ivareta egne følelser.

Konferansen «FoU i praksis – Politikk og kunnskap i norsk lærerutdanning» ble arrangert høsten 2018 og var et samarbeid mellom NTNU, Nord universitet og DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning). Konferansen tok sikte på å presentere aktuell forskning innen hele spennet av lærerutdanning, med norsk lærerutdanningspolitikk og ny forskning innen utdanning i hovedfokus. Blant temaene var refleksjoner over endringer i norsk utdanningspolitikk, og mer spesifikt hvordan det kan være en utfordring for lærere å tenke og jobbe vitenskapelig. Videre ble det diskutert hvordan vi utfordrer dikotomien praksis og teori på et vitenskapelig grunnlag.