The Arctic Council has been criticized for its lack of legal status and, consequently, the supposedly low level of implementation among member states. Studying Norwegian implementation of six Arctic Council recommendations, this article challenges that view. I start by assuming that international law is not binary, that soft law is not a uniform phenomenon, and that soft law recommendations may entail certain characteristics*precision, monitoring, and stakeholder involvement*that can enhance their implementation nationally. Additionally, malignancy*an important barrier to national implementation*is taken into account. The Norwegian authorities have implemented several of the recommendations studied, and the characteristics are found to have a bearing on the outcomes. However, the absence of malignancy stands out as the most significant condition for achieving national implementation.

Det som ofte har manglet i forskningslitteraturen om miljø-og klimautfordringer i Arktis, er undersøkelser av hva som betinger innflytelsen av vitenskapelig kunnskap i reguleringer av relevans for Arktis. I denne artikkelen er målet å analysere forholdet mellom arktisk kunnskapsproduksjon (inkludert policyanbefalinger) og norsk forvaltning (herunder Miljødirektoratet og Klima-og miljødepartementet). I artikkelen ser vi naermere på tre av arbeidsgruppene i Arktisk råd: 1) Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), 2) Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og 3) Protection of the Arctic Marine Environment (PAME). Fokus er på kunnskapsstatus, grad av økonomisk og politisk kontrovers innenfor de gitte feltene, betydningen av offentlig og politisk oppmerksomhet og forvaltningsdesign.

No abstract