Epidemiological research aims to provide information on the development, prevalence and progression of diseases, and their associated risk factors. Epidemiological research is thus the basis of increasing our understanding on the aetiology of diseases and as a consequence the starting point for identifying at risk groups in the population, development for novel prevention and treatment strategies, and health care planning. This review provides an overview of the epidemiology of Parkinson's disease, the second most common neurodegenerative disorder, with special emphasis on population-based data on the clinical progression of motor and non-motor features of the disease.

To investigate the prevalence, incidence, risk factors, and concomitants of Parkinson disease (PD)associated psychosis (PDP) in a population-based prevalent cohort.

This population-based long-term study demonstrates that in addition to AAO, chronological age, motor severity, and dementia, psychotic symptoms independently predict increased mortality in PD. In contrast, no significant impact of antipsychotic or antiparkinsonian drugs on survival was observed in our PD cohort. Early prevention of motor progression and development of psychosis and dementia may be the most promising strategies to increase life expectancy in PD.

We investigated how health related quality of life (HRQL) changes over time in a population-based cohort of patients with Parkinson's disease (PD), and which factors predict a lower level of HRQL in these patients. Of 227 patients with PD assessed at baseline and followed prospectively, information on HRQL-status was obtained in 111 subjects 4 years and 82 patients 8 years after inclusion. HRQL was measured by the Nottingham Health Profile (NHP). Analyses were conducted using generalized estimating equation models. The NHP total score (P < 0.001) and scores in all NHP dimensions except for sleep worsened significantly during follow-up. Steepest slope was found for the domain physical mobility (3.16, 95% CI 2.39-3.92), followed by the domains social isolation (2.22, 95% CI 1.52-2.93) and emotional reactions (1.36, 95% CI 0.74-1.97). In addition to follow-up time, higher Hoehn and Yahr staging, higher Montgomery and Aasberg Depression Rating Scale scores, and presence of insomnia at baseline were associated with lower levels of overall HRQL during follow-up. We conclude that PD has an increasing impact on HRQL as the disease progresses. During long-term follow-up, deterioration in physical mobility was the most important single factor contributing to decline in HRQL in our cohort, although distress of nonmotor character as a whole outweighed the impact of distress in physical mobility on overall HRQL. More advanced disease, higher severity of depressive symptoms, and presence of insomnia were found to be important and independent predictors of poor HRQL. (c) 2008 Movement Disorder Society.

No abstract

No abstract

a chair). We validated both algorithms using data from 1110 patients from six communitybased PD incidence cohorts, testing concurrent validity, convergent validity, and predictive validity. Results:Our optimal algorithm showed high specificity and moderate to high sensitivity versus Schwab & England <80% (specificity 95% [95% confidence interval (CI) 93-97] and sensitivity 65% [95% CI 55-73] at baseline; 88% [95% CI 85-91] and 85% [95% CI 79-97] respectively at five-years follow-up). Convergent validity was demonstrated by strong associations between dependency defined by the algorithm and cognition (MMSE), quality of life (PDQ39), and impairment (UPDRS part 3) (all p <0.001). Algorithm-defined dependency status also predicted mortality: HR for mortality in those dependent vs independent at baseline was 1.6 (95%CI 1.2-2.1) and in those dependent vs independent at five-years' follow-up was 2.2 (1.6-3.0). Discussion:We have demonstrated the concurrent validity, convergent validity, and predictive validity of a UPDRS-/MDS-UPDRS-based algorithm to define functional dependency in PD. This can be used for studying dependency in any study where UPDRS or MDS-UPDRS part 2 data have been collected.

Medisin og kunstRobert Schumanns høyre hånd 2005 -9 Robert Schumann regnes som en av de store romantiske komponistene, saerlig anerkjent er hans klaverog kammermusikk. Han startet på utdanning som pianist, men på grunn av dårlig funksjon i høyre hånd måtte han gi opp denne karrieren. Elisabeth Farbu elisabeth.farbu@sus.no Elin Bjelland ForsaaFordi den høyre hånden fungerte dårlig, viet Robert Schumann (1810 -56) seg til komposisjon og arbeid som redaktør av tidsskriftet Neue Zeitschrift für Musik. Hans kone Clara Wieck (1819 -96) ble derimot en stor pianovirtuos på 1800-tallet. Historien om Robert og Claras liv og ekteskap utpeker seg i musikkhistorien, og leder tankene til hvorfor Schumann ble komponist fremfor pianist. I denne artikkelen beskriver vi hvordan hans høyre hånd ble rammet, og de ulike årsakshypotesene som har vaert lansert.Robert Schumann ble født i Zwickau i Sachsen. Han var sønn av en bokhandler og yngst av seks søsken. Hans mor var en habil hobbypianist, og som syvåring startet Schumann selv med pianoundervisning hos den lokale organisten. Schumann viste tidlig interesse for både poesi, litteratur og musikk, og fra han var 11 år gammel komponerte han småstykker for piano.Som gymnasiast dannet og ledet Schumann sitt eget orkester fra klaveret. Han dro på flere dannelsesreiser til München, Bayreuth, Milano, Venezia og Brescia. Tidlig opplevde han perioder med nedstemthet, muligens på grunn av flere dødsfall i familien fra 1826 og utover. Schumann ble immatrikulert som jusstudent i Leipzig i 1828, samtidig som han startet med pianoundervisning hos Friedrich Wieck. Han fant seg ikke til rette med jusstudiene og begynte derfor med musikkstudier i 1830. Wieck var kjent som en av datidens fremste klaverpedagoger, og han hadde store ambisjoner for sin datter Clara Wieck . Wieck var eneforsørger for Clara etter skilsmissen fra hennes mor, og han drev henne hardt med flere timers øving hver dag. Clara hadde talent, og hun debuterte som pianist allerede som åtteåring. Schumann fattet tidlig interesse for Clara, men det var først etter at hans mor døde i 1836, at han for alvor gikk inn for å gifte seg med henne. Friedrich Wieck var stor motstander av dette, Clara var ennå ung, og Schumann hadde et skiftende sinn. Han nektet derfor datteren både å brevveksle og ha kontakt med Schumann, men på Claras myndighetsdag i 1840 giftet de seg i Berlin der Claras mor bodde (1). Schumanns høyre håndSchumann anførte selv i dagboknotat 26. januar 1830 at han hadde en «nummen finger» på høyre hånd (2). I løpet av 1830 fikk han undervisning hos Wieck der han klaget over hvordan Wieck vektla tekniske og mekaniske øvelser (3). Sommeren 1831 jobbet han intenst med tekniske øvelser og virtuose klaverstykker av Chopin og Hummel, men måtte akseptere at den ønskede fremgangen uteble -han mestret ikke disse stykkene, og i oktober 1831 beskrev han at han «overdrev tekniske øvelser» som medførte «lammelse» i høyre hånd.Fra slutten av 1831 endret Schumann teknikk, der han spilte med mer fleksjon i håndleddet. I mai 1832 var det p...