Objective Previous work studying vegetarians has often found that they have lower blood pressure (BP). Reasons may include their lower BMI and higher intake levels of fruit and vegetables. Here we seek to extend this evidence in a geographically diverse population containing vegans, lacto-ovo vegetarians and omnivores. Design Data are analysed from a calibration sub-study of the Adventist Health Study-2 (AHS-2) cohort who attended clinics and provided validated FFQ. Criteria were established for vegan, lacto-ovo vegetarian, partial vegetarian and omnivorous dietary patterns. Setting Clinics were conducted at churches across the USA and Canada. Dietary data were gathered by mailed questionnaire. Subjects Five hundred white subjects representing the AHS-2 cohort. Results Covariate-adjusted regression analyses demonstrated that the vegan vegetarians had lower systolic and diastolic BP (mmHg) than omnivorous Adventists (β =−6·8, P<0·05 and β = −6·9, P<0·001). Findings for lacto-ovo vegetarians (β = −9·1, P<0·001 and β = −5·8, P<0·001) were similar. The vegetarians (mainly the vegans) were also less likely to be using antihypertensive medications. Defining hypertension as systolic BP > 139 mmHg or diastolic BP > 89 mmHg or use of antihypertensive medications, the odds ratio of hypertension compared with omnivores was 0·37 (95 % CI 0·19, 0·74), 0·57 (95 % CI 0·36, 0·92) and 0·92 (95 % CI 0·50, 1·70), respectively, for vegans, lacto-ovo vegetarians and partial vegetarians. Effects were reduced after adjustment for BMI. Conclusions We conclude from this relatively large study that vegetarians, especially vegans, with otherwise diverse characteristics but stable diets, do have lower systolic and diastolic BP and less hypertension than omnivores. This is only partly due to their lower body mass.
Public health physicians may be fading out of management. To address this there is a need for development of both public health management training programmes and provision of adequate resources for managerial activities.
Local public health in Norway was under pressure in the 1990s. For public health physicians, preventive medicine lost out to clinical work. No promising signals of change in the professional or political framework or in incentives for public health work are seen.
Health impact assessment (HIA), på norsk helsekonsekvensutredninger (HKU), er utviklet for å støtte politikkutvikling og søker å kartlegge konsekvenser for folkets helse av planer, prosjekter, tiltak og politikk innenfor ulike sektorer. Det endelige målet er på en systematisk og omfattende måte å predikere helsekonsekvenser og informere om dette i beslutnings-og politiske prosesser.I Norge ble helsekonsekvensutredninger en forskriftsfestet del av planlegging knyttet til plan-og bygningsloven fra 2008, og ligger implisitt også i folkehelseloven. Slik sett er Norge kommet langt i forhold til flere andre land som har skrinnere lovgivning på feltet. I Norge, som i flere andre land, foregår det arbeid med hvordan helse skal dekkes (indirekte via miljø, gjennom epidemiologi, sosiologi og/eller økonomi eller annet), analysemetodikk og ikke minst hvordan slike konsekvensutredninger skal kommuniseres og integreres i politikkutviklingen.I et introduksjonskapittel redegjør forfatterne kort for historisk og metodisk grunnlag for helsekonsekvensutredninger. I den resterende delen presenterer de erfaringer fra praksis og forskning på forholdet mellom helsekonsekvensutredninger og politikk i ulike land over hele verden. Tross presentasjon av landenes politiske og forvaltningsmessige systemer er kapitlene rimelig korte, og de er bygd opp med sjekklister, anbefalinger og laeringspunkter som befordrer både forståelse og anvendelse.Styrken er at bidragsyterne, uten et for omfattende sideantall, gir et bredt empirisk tilfang i forhold til å sette teori ut i praksispå et tverrfaglig krevende felt som spenner over et stort forvaltningsspekter. Slik sett dekker boken både folkehelse, miljø-og samfunnsvitenskapelige disipliner og vil vaere interessant for aktører innenfor både fag, forvaltning og politikk, forskning og undervisning. Boken bygger opp under Verdens helseorganisasjons konsept Helse i all politikk, men er like relevant for Norge som har endret konseptet noe til Helse i alt vi gjør.For den som vil gå dypere inn i teori, er det behov for å supplere med annen litteratur, noe det er henvisninger i teksten til. Ønsker man å gå inn på mer praktiske sider, er det også rikelig med henvisninger til aktuelle prosjekter.Alt i alt en bok som jeg anser som overkommelig, leseverdig og relevant, også for norske lesere med interesse og engasjement for helse, samfunn og politikk. Betty Johanne Pettersen Trondheim kommuneOppdatert laerebok i «farmasøytisk medisin»2 3 8 7John P. Griffin, John Posner, Geoffery R. Barker, red. The textbook of pharmaceutical medicine 7. utg. 854 s, tab, ill. Chichester: WileyBlackwell, 2013. Pris GBP 188 ISBN 978-0-470-65987-8 «Pharmaceutical medicine» er et begrep som ikke gir noen klar mening hvis man oversetter det direkte til norsk. Det handler om legemiddelutvikling, -utprøvning og -overvåking sett fra så vel legemiddelindustriens som legemiddelmyndighetenes side. Dette er en britisk klassiker på området og er nå kommet i 7. utgave -den første kom for 20 år siden. Den er primaert skrevet som en laerebo...
scite is a Brooklyn-based organization that helps researchers better discover and understand research articles through Smart Citations–citations that display the context of the citation and describe whether the article provides supporting or contrasting evidence. scite is used by students and researchers from around the world and is funded in part by the National Science Foundation and the National Institute on Drug Abuse of the National Institutes of Health.
hi@scite.ai
10624 S. Eastern Ave., Ste. A-614
Henderson, NV 89052, USA
Copyright © 2024 scite LLC. All rights reserved.
Made with 💙 for researchers
Part of the Research Solutions Family.