What's Wrong with Health Inequalities?*

Hausman, Daniel M.

doi:10.1111/j.1467-9760.2007.00270.x

Cited by 35 publications

(16 citation statements)

References 20 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…I shall have something to say about the enormous differences in health between rich and poor countries, and I shall briefly consider the relationship between income inequality and health. Following Hausman (2007), I treat health inequalities as important to the extent that they involve inequalities in overall well-being, and treat health inequalities as unjust when they are not compensated for by other components of well-being, and when they are remediable, but not remediated. At the end, I offer some brief conclusions.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

What Does the Empirical Evidence Tell Us About the Injustice of Health Inequalities?

Deaton

2011

SSRN Journal

View full text Add to dashboard Cite

I am grateful to Anne Case and to Dan Hausman for comments on a previous version of this paper, as well as to participants at the Brocher summer academy, July 2010, for discussion and suggestions.What does the empirical evidence tell us about the injustice of health inequalities? ABSTRACT Whether or not health inequalities are unjust, as well as how to address them, depends on how they are caused. I review a range of health inequalities, between men and women, between aristocrats and commoners, between blacks and whites, and between rich and poor within and between countries. I tentatively identify pathways of causality in each case, and make judgments about whether or not each inequality is unjust. Health inequalities that come from medical innovation are among the most benign. I emphasize the importance of early life inequalities, and of trying to moderate the link between parental and child circumstances. I argue that racial inequalities in health in the US are unjust and add to injustices in other domains. The vast inequalities in health between rich and poor countries are arguably neither just nor unjust, nor are they easily addressable. I argue that there are grounds to be concerned about the rapid expansion in inequality at the very top of the income distribution in the US; this is not only an injustice in itself, but it poses a risk of spawning other injustices, in education, in health, and in governance.

show abstract

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

What Does the Empirical Evidence Tell Us About the Injustice of Health Inequalities?

Deaton

2011

SSRN Journal

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…The fairness of the distribution of any one component of well-being is generally contingent on the distribution of the other componentsthus, the distribution of health, considered in isolation from other goods, is neither just nor unjust. This type of view has most explicitly been defended by Daniel Hausman (2013Hausman ( , 2007. 6 Hausman considers the appropriate focus is the distribution of overall well-being or life prospects (advantage), rather than the distribution of each single component of well-being, the appropriate focus of justice.…”

Section: Health As a Currency Of Justice In A Pluralist Frameworkmentioning

confidence: 99%

When Are Health Inequalities Unfair?

Wester

2018

Public Health Ethics

View full text Add to dashboard Cite

“…Unntaket er mer ekstreme mangler på et gode. Jo mindre man har av et gitt gode, jo mer sannsynlig er det at denne mangelen kan oppveies av mer av et annet gode, og mangelen på dette ene godet vil dermed i større grad reflektere lav «overall» eller total velferd (se Hausman, 2007). Fordelingen av ett av disse godene isolert fra de andre godene, er ikke «i seg selv» rettferdig eller urettferdig.…”

Section: Hvorfor Er Helseforskjeller Urettferdige?unclassified

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Aasen¹,

Bringedal²,

Bærøe³

et al. 2018

View full text Add to dashboard Cite

Prioritering, styring og likebehandlingUtfordringer i norsk helsetjeneste Denne tillater tredjepart å kopiere, distribuere og spre verket i hvilket som helst medium eller format, og å remixe, endre, og bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle, under betingelse av at korrekt kreditering og en lenke til lisensen er oppgitt, og at man indikerer om endringer er blitt gjort. Tredjepart kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller tredjepart eller tredjeparts bruk av verket. Målsetninger for prioritering i norsk helsetjeneste Å prioritere innebaerer å sette noe foran noe annet. I helsetjenesten vil det bety å treffe beslutninger om hva som skal gjøres og i hvilken rekkefølge. Disse beslutningene kan bygge på relativt eksplisitte kriteriesett, som illustrert med hvordan køen på legevakten ordnes. Når pasienten kommer inn, gjør helsepersonell i mottaket en første vurdering av hastegrad. Kan pasienten vente, eller bør han eller hun komme raskest mulig til lege? I neste runde vurderer legen hvilke tiltak som bør iverksettes. Er det st yring, prioritering og likebehandling -om bokens innhold 13 for eksempel grunn til å ta et røntgenbilde? Eller trenger pasienten i det hele tatt videre utredning og/eller behandling? Slike beslutninger er vanlige i helsetjenesten. Det gjøres vurderinger av hvilke oppgaver som skal gjennomføres og i hvilken rekkefølge, hvilke pasienter som skal komme først (eller sist) til behandling, og hvordan ressursene skal fordeles mellom tiltak og pasienter. Prioriteringer gjøres med andre ord hele tiden.I Norge var helsemyndighetene tidlig ute med å rette oppmerksomheten mot behovet for å prioritere rett i helsetjenesten; det første utvalget som skulle foreslå retningslinjer for prioriteringene leverte sin innstilling allerede i 1987 (NOU 1987: 23). Bakgrunnen var en økende erkjennelse av at ressursene var begrensede, og at det dermed var vesentlig å fordele dem slik at viktige ting ble gjort før mindre viktige. Utvalget foreslo et system med fem prioriteringsnivå, der høyeste prioritet skulle gis til tiltak som var umiddelbart livreddende, mens tiltak uten medisinsk nytte hadde laveste prioritet.Kanskje var grunnen til at man oppnevnte et nytt utvalg ti år etter det første utvalget en erkjennelse av at prioriteringene i helsetjenesten ikke var blitt så mye bedre. Utvalgets mandat var å foreslå retningslinjer som bygget på forrige innstilling, samtidig som den praktiske betydningen av arbeidet ble understreket. Retningslinjene måtte kunne brukes på konkrete spørsmål og på alle nivå -både klinisk og administrativt.I den nye utredningen (NOU 1997: 18) gikk man bort fra de fem nivåene. I stedet formulerte man tre kriterier alle tiltak skulle vurderes etter og som i neste omgang skulle danne grunnlag for rangeringen av tiltakene. De tre kriteriene var tilstandens alvorlighetsgrad, tiltakets forventede effekt og tiltakets kostnad. Dette arbeidet fikk større formell betydning enn den første innstillingen hadde hat...

show abstract

What's Wrong with Health Inequalities?*

Cited by 35 publications

References 20 publications

What Does the Empirical Evidence Tell Us About the Injustice of Health Inequalities?

What Does the Empirical Evidence Tell Us About the Injustice of Health Inequalities?

When Are Health Inequalities Unfair?

Prioritering, styring og likebehandling: Utfordringer i norsk helsetjeneste

Contact Info

Product

Resources

About