Voluntary work in the Norwegian long-term care sector: complementing or substituting formal services?

Abstract

Across Europe, governments call for increased involvement of volunteers to shoulder some of the welfare burden. Nevertheless, there is little research into what kind of work and how much volunteers currently contribute in the long-term care services and whether this has the potential to substitute formal services. Drawing on findings from a survey of employees in nursing homes and home care districts, we examine the nature and volume of voluntary, unpaid work in the long-term care services in Norway. Our data suggest that volunteers to a very limited degree carry out work that has traditionally been considered the formal system's domain: personal care and practical help. Nearly all the voluntary, unpaid contributions in our data takes place within cultural, social and other activities aimed at promoting mental stimulation and well-being, indicating a classic specialisation of tasks between volunteers and professionals. However, there has been an expansion of the formal care system to include activities aimed at promoting well-being in recent decades. This may indicate that there is a certain level of task sharing between voluntary and formal care. Thus, social workers need to consider voluntary service provision when assessing the needs of clients.

Frivillig innsats: Hindre i omsorgssektoren

“…Til tross for ønsker om økt innslag av frivillige innsatser på omsorgsfeltet har slike fortsatt et beskjedent omfang (Andfossen, 2016;Skinner, Sogstad & Tingvold, 2018). Omfanget av frivillig innsats fra religiøse og humanitaere organisasjoner har vaert synkende (Wollebaek, Selle & Lorentzen, 2000).…”

“…Også rapporten Aktiv omsorg tar opp spørsmålet om hvordan frivillige og offentlige ressurser kan virke sammen på omsorgsfeltet (Disch & Lorentzen, 2012). En annen studie gjennomført i 2012 fokuserte på elementer som hemmer/fremmer samarbeid mellom norske kommuner og frivillig sektor på pleie-og omsorgsfeltet (Solbjør, Ljunggren & Kleiven, 2014). To studier har undersøkt hvordan kommuner rekrutterer frivillige og følger opp disse i omsorgstjenestene (Johansen & Lofthus, 2011;Romsaas, 2011).…”

“…Vårt materiale består av åtte caser, fordelt på tre typer aktiviteter, som vi finner i omsorgstjenestene i dag (Skinner et al, 2018). Disse innbefatter besøksordninger, tur-og aktivitetstilbud samt kulturtilbud.…”

Perspektiver på omsorgsforskning

“…I Norge har denne forskningen hatt sitt utspring og tyngdepunkt ved Nasjonalforeningens Gerontologiske Institutt som ble stiftet 1957, omdøpt i 1973 til Norsk Gerontologiske Institutt da staten overtok, innlemmet i NOVA i 1996 og nå del av OsloMet. Fagmiljøet har gjennom årene gjennomført en rekke omsorgsforskningsrelevante studier om historiske perspektiver på nordisk eldreomsorg (Daatland, 2005(Daatland, , 1997Daatland & Sundström, 1985), sykehjem og andre boformer for eldre (Daatland, 1999), måling av kvalitet (Slagsvold, 1995), uformell familiebasert omsorg (Daatland, 1992;Daatland & Herlofson, 2003) og om ansvarsdeling mellom generasjonene, familien og omsorgstjenestene/velferdsstaten (Daatland & Herlofson, 2004;Gautun & Bratt, 2017;Veenstra & Daatland, 2012). Flere av disse studiene er basert på gjentakende surveydata fra NOVAs alders-og livsløpsundersøkelser; NorLAG og LOGG.…”

“…I Norge er myndighetene i økende grad opptatt av familienes og sivilsamfunnets potensielle omsorgsbidrag (Helse-og omsorgsdepartementet, 2013, 2018), og en offentlig utredning omtalte dette som «den andre samhandlingsreformen» (NOU 2011:11, s. 51). Forholdet mellom formell og uformell sektor er et mye omtalt tema i omsorgsforskningslitteraturen, og flere er opptatt av at grensene mellom det som foregår i de offentlige tjenestene og det som foregår i sivilsamfunnet og innad i familiene, er stadig mer flytende, både i Norge (Skinner et al, 2018) og internasjonalt (Christensen & Pilling, 2018a), herunder også pågående re-familieringsprossesser (Christensen & Pilling, 2018b). Også på dette punktet skiller omsorgstjenesteforskningen seg fra helsetjenesteforskningen.…”