«Vi er jo et mangfoldssamfunn.» Mangfold som offentlig integreringsfortelling: (re)produksjon av likhet og ulikhet?

Abstract

Sammendrag Kapitlet studerer den offentlige samtalen om integrering, slik den utspiller seg i noen rurale midtnorske lokalsamfunn og regioner gjennom nyhetsoppslag i lokalaviser og intervjuer med ordførere. Et gjennomgående budskap i materialet er at de aktuelle lokalsamfunnene framstilles som stadig mer mangfoldige, noe som tilskrives innvandring, og at en slik utvikling oppleves som ønsket. Kapitlet analyserer hva som ligger i denne selvforståelsen, og hvilke oppfatninger av gode og problematiske forskjeller som følger av dette. Kapitlets hovedfunn er imidlertid at det i det offentlige snakket om mangfold skapes et tydelig hierarkisert skille mellom majoritet og minoritet, hvor innvandrere låses fast i en utenforposisjon. Mangfoldet trer slik fram som en beskrivelse og stadfesting av tilsynelatende urangerte forskjeller heller enn en erkjennelse av rangert ulikhet. Like fullt kan mangfoldssnakk fra sentrale aktører i lokalsamfunnet skape noen muligheter for inkludering.

Personal, peaceful, progressive: Integration workers’ narratives of refugee settlement and the rural

“…The findings also link up to an insistence on the part of many integration researchers that integration should be studied in its local context, and not only as a national matter (Hadj Abdou, 2019; Sætermo et al., 2021). The findings in our analysis echo some of the insights from this research, in that in its local settings, integration is typically approached pragmatically and in relation to aims of revitalization and development, as opposed to national narratives in which integration is often presented as ‘a problem to be solved’ (Brekke & Mohn, 2018; Gullikstad & Kristensen, 2021). Local narratives of integration, such as those studied here, make integration a ‘local thing’ by drawing on and reproducing notions of rural place qualities that favour and facilitate integration, in ways that tap into the local population's notions of the place.…”

“…Such understandings of rural communities go against common notions of the rural as backward and stagnant and see them as more closely connected with progressive and diverse urban societies (McAreavey & Argent, 2018). Moreover, studies have shown that successful experiences with integration are used as arguments for future settlement policies in rural regions and municipalities, as well as to attract newcomers (Gullikstad & Kristensen, 2021; Kristensen & Gullikstad, 2022; Kristensen & Sætermo, 2021).…”

Growing superdiverse, growing apart—Modes of incorporation of international migrants in rural areas

“…Some studies suggest that rural localities may constitute primary settings of immigrant integration and may overshadow the importance of the national context (De Lima, 2012; Stachowski & Bock, 2021). At the same time, local and national contexts are not disembedded from one another, which is reflected by tailoring of national welfare and integration policies to local conditions (Båtevik et al., 2019) or when local ideals of integration mirror national discourses (Gullikstad & Kristensen, 2021).…”

Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng

“…Imidlertid gir verken politikken eller forskningen noen klare svar på hvordan begrepet skal forstås og defineres. Utydeligheten handler blant annet om at begrepet både kan vise til politiske målsettinger og brukes som et analytisk begrep i samfunnsvitenskapen, samt at det også er et ord som etter hvert er blitt en del av alminnelig dagligtale, ofte uten et presist avklart meningsinnhold (Gullikstad et al, 2021;Rytter, 20219. Denne uklarheten er problematisk i integreringsforskningen, der det ofte kan vaere vage grenseoppganger mellom bruken av begrepet i studier av effekter av gjeldende politikk, og i studier som kritisk utforsker spørsmål knyttet til integrering som ide. Det siste har vaert mye debattert de senere årene.…”