Utilsiktet flytting fra fosterhjem

Backe‐Hansen, Elisabeth; Christiansen, Øivin; Havik, Toril

doi:10.7577/nova/notat/2013/2

Cited by 9 publications

(6 citation statements)

References 31 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Challenges leading to relocation can accumulate over time and increase their risk of further relocation in the youths' next placement (Konijn et al, 2019). The average age upon entry into OOHC is $5years, and chances of placement breakdowns tend to increase as the youths get older (Backe-Hansen et al, 2013;NOU 2018NOU :18, 2018. Importantly, it should be noted that relocation is not necessarily caused by conflicts or struggles, it can also stem from family reunification or as scheduled progress in the youths OOHC program.…”

Section: Placement Instability For Youths In Oohcmentioning

confidence: 99%

“…Additionally, the dynamics with the biological family can be influential. Furthermore, systematic factors such as limited availability of foster families and urgency in the placement process impact the success of placements (Backe‐Hansen et al, 2013, 2019).…”

Section: Theorymentioning

confidence: 99%

“…Importantly, it should be noted that relocation is not necessarily caused by conflicts or struggles, it can also stem from family reunification or as scheduled progress in the youths OOHC program. However, it is acknowledged that OOHC placements often occur abruptly, making registration challenging (Backe‐Hansen et al, 2013). Thus, we do not have any official statistics on how many experience involuntary relocation but there are indicators of high numbers of such placements (NOU 2018:18, 2018).…”

Section: Theorymentioning

confidence: 99%

See 2 more Smart Citations

Can increased support to foster care families reduce the number of moves for children in out‐of‐home care? Evidence from Norway

Hornset,

Smedsvik

2024

Int J Soc Welfare

View full text Add to dashboard Cite

Norwegian youth in out‐of‐home care move three times as frequently as their peers. Such placement instability is linked to negative outcomes in terms of social attachment, well‐being, educational achievements, health, and future opportunities. Norway implemented a new child welfare service reform in 2022 that increased the municipalities responsibilities for out‐of‐home care. The “incentive package” and “Barneløftet” were measures implemented to prepare the municipalities for these changes. This study evaluates how the implemented measures affect the number of moves within out‐of‐home care in Trøndelag county. An event‐study design with difference‐in‐difference estimates was used to study the effect of the measures. The data are Norwegian registers that include most children in out‐of‐home care from 2013 to 2021. The findings of this study indicate that increased support for foster care homes significantly reduces the number of moves. Increased placement stability is associated with an increased sense of belonging, thus facilitating positive development.

show abstract

Section: Placement Instability For Youths In Oohcmentioning

confidence: 99%

Section: Theorymentioning

confidence: 99%

Section: Theorymentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Can increased support to foster care families reduce the number of moves for children in out‐of‐home care? Evidence from Norway

Hornset,

Smedsvik

2024

Int J Soc Welfare

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Gjentatte fluktforsøk kan medføre at barnet må flytte til et annet og mer forsterket beredskapshjem. Det kan vaere begynnelsen på en fase med flere uheldige og utilsiktede flyttinger (Backe-Hansen et al 2012) I etterkant av akuttvedtaket må både barneverntjenesten og Jugendamt vurdere berettigelsen og varigheten av akuttplasseringen. Ofte har barneverntjenesten enda ikke kommet i posisjon til å iverksette hjelpetiltak i barnets biologiske familie.…”

unclassified

Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker

Lerum¹

2021

View full text Add to dashboard Cite

Hensikt og problemstilling: Akutt tvangsvedtak med hjemmel i § 4–6, annet ledd i lov om barneverntjenester er et av de mest inngripende tiltak barneverntjenesten kan benytte. Vedtaket medfører at barnet umiddelbart flytter ut av hjemmet mot foreldrenes vilje. Utforskning av saksforløpet i slike saker har vært avhandlingens overordnede problemstilling som jeg belyser gjennom to deltema: – Hvordan arbeider barneverntjenesten seg fram mot beslutningen i akutte tvangssaker? – Hvordan arter den eventuelle medvirkningen seg for barn og foreldre i det akutte saksforløpet? Avhandlingens problemstilling er altså knyttet opp mot utforskning av barneverntjenestens vurdering av barnets omsorgssituasjon når den treffer akuttvedtaket og oppfølging av barn og foreldre videre i saksforløpet. Metode: Datagrunnlaget er transkriberte tekster fra semistrukturerte intervjuer med ansatte i 16 kommunale barneverntjenester i Norge og fire tilsvarende tjenester (Jugendamt) i Tyskland. I de norske sakene er i tillegg anonymiserte dokumenter fra fylkesnemnda og tingretten re-presentert. 29 akuttsaker, 22 norske og sju tyske, inngår i datagrunnlaget. Tekstene er analysert med tre ulike kvalitative analysemetoder: Systematic text condensation (STC), thematic analysis (TA) og constructivist Grounded Theory. Resultater: Et hovedfunn er at barneverntjenesten, fra den får melding om bekymring og til den treffer akuttvedtaket, arbeider seg fram langs to beslutningsspor: Det raske og det langsomme hastesporet. Sporene indikerer også at det er ulike terskler for barneverntjenestenes bruk av akuttvedtak. Begge hastespor består av akuttsaker som lar seg gruppere i sakstyper. I det raske sporet er de som saken direkte gjelder ukjente for barneverntjenesten. I det langsomme kjenner ofte barneverntjenesten barnet og familien fra tidligere, men har ikke kommet i posisjon til å iverksettetiltak. Et trekk ved sakene, uavhengig av hvilket spor de følger, er at be-slutningen om akuttvedtak og plasseringen av barnet skjer svært raskt og som regel uten at familien er forberedt eller underrettet i forkant. Sammenligningen av tysk og norsk akuttpraksis viser at det er kontraster på følgende områder: brukermedvirkning og innflytelse, akuttplasseringens lengde og familiens posisjon. Når det gjelder bruker-medvirkning, indikerer datagrunnlaget at tyske barn og foreldre har et tydelig og gjennomgående eierforhold til sin egen akuttsak. En konsekvens er at barn og ungdom i de tyske sakene er tilbøyelige til å ha en mindre omstendelig vei om de ønsker å avslutte akuttplasseringen. Det er også et trekk ved de tyske akuttplasseringene i datagrunnlaget at de kan ha et kortere forløp sammenlignet med de norske. Når det gjelder barn og særlig ungdoms medvirkning i akuttforløpet, er et hovedfunn at barn og ungdom både medvirker og har medinnflytelse på beslutningen om å treffe akuttvedtaket. Barnet skaper troverdighet i akuttforløpet ved verbal kommunikasjon og ulike kroppslige formidlingsformer. For foreldre er situasjonen nærmest omvendt. Sammenlignet med barnet legger barneverntjenesten gjennomgående mindre vekt på foreldrenes synspunkter. Konklusjon: Både barneverntjenesten og Jugendamt legger vekt på barnets medvirkning og innflytelse når akuttvedtaket treffes. Selv om det norske barnet seinere bringer inn nyanser eller nye momenter, preger i stor grad det barnet formidlet i det første møtet med barneverntjenesten akuttforløpet. Jugendamt gir barnet tydeligere medinnflytelse også etter at akuttvedtaket er truffet. I tillegg indikerer datagrunnlaget at Jugendamt, i større grad enn barneverntjenesten, benytter akuttvedtaket til å initiere hjelpetiltak i familien. Studien peker på at den norske barneverntjenesten, ved i større grad å ta hensyn til både barnets og foreldrenes rettigheter, kan utvikle en mer balansert akuttpraksis.

show abstract

“…I modellen lå det også en forutsetning om å følge det biologiske prinsipp, det vil si at fosterhjemsplasseringer i slekt ville gi bedre stabilitet enn å plassere barnet i et fremmed fosterhjem. Ordspråket «blod er tjukkere enn vann» kan brukes om dette, og forskning viser også at dette er tilfelle (Backe-Hansen et al, 2013b;Holtan, 2002). Forskningen viser at ved å vektlegge barnas tilhørighet og identitet knyttet til egen familie og slekt, og ved å finne en omsorgsbase i barnets egen slekt, ville sannsynligheten øke for å få mer stabile plasseringer (Holtan, 2002).…”

Section: Konteksten For Utprøving Av Forsøketunclassified

Bruk av Kvalitative Case-Studier i Evalueringer av Barnevernsprogrammer

Hyrve¹

View full text Add to dashboard Cite

Utilsiktet flytting fra fosterhjem

Cited by 9 publications

References 31 publications

Can increased support to foster care families reduce the number of moves for children in out‐of‐home care? Evidence from Norway

Can increased support to foster care families reduce the number of moves for children in out‐of‐home care? Evidence from Norway

Akuttsaker i barnevernet: En kvalitativ studie av barneverntjenestens praksis i akutte tvangssaker

Bruk av Kvalitative Case-Studier i Evalueringer av Barnevernsprogrammer

Contact Info

Product

Resources

About