Ut av edderkoppnettet med to tomme hender: Kvinners møte med hjelpetjenestene etter vold i nære relasjoner i samiske samfunn

Abstract

Temaet er voldsutsatte kvinner fra nordsamiske områder og deres møte med offentlige hjelpetjenester som krisesentre, politiet og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav). Prosjektets målsetting var å få kvinnenes fortellinger om endringen de gjorde gjennom å bryte med sin voldelige partner for så å reetablere seg i en ny livshverdag. I prosessen med å endre sin livssituasjon, uten sin voldelige partner, opplevde kvinnene det de beskrev som en dobbeltydmykelse, spesielt i møte med Nav. Det handler om skam og skyldfølelse for å ha vært utsatt for vold, om taushetskulturen i de samiske samfunn der en holder familierelaterte hendelser innad i slekta, og om risikoen for å bli utfryst fra eget nettverk dersom kvinnen, som i utgangspunktet skal være «sterk», forlater sin mann. Det handler også om arven det samiske folket har med seg fra fornorskningstiden. I møter med Nav opplevde kvinnene liten anerkjennelse, og at de derfor ikke fikk innvilget tilstrekkelig hjelp. Da hjelpen ble avgrenset til arbeidsretting og ikke inkluderte kvinnenes reelle behov, ga møtene deres med Nav inntrykk av at tjenesten opprettholdt en form for strukturell makt. Dette kan gjenkjennes i undertrykkelsen samiske personer har måttet forholde seg til historisk sett.

Samiske kvinner utsatt for vold og overgrep i oppveksten

“…Samtidig vet vi også at personers etnisitet, seksuelle orientering, funksjonsevne og lignende faktorer kan skape barrierer mot å be om hjelp ved vold og overgrep (Fjaer et al, 2013;Holthe et al, 2016). Flere beskriver det som en taushetskultur om vold og overgrep i samiske samfunn (Balto, 1991;Thorslund & Kiil, 2022;Øverli et al, 2017), mens andre viser til at det ikke er etnisk forskjell når det kommer til å fortelle om voldserfaringer (Eriksen, 2017). Det er få som forteller, og det kan gå mange år før noen forteller (Steine et al, 2017;Thoresen & Hjemdal, 2014).…”