Universalised versus Particularised Conceptualisations of Islam in Translations of the Qur'an

Abstract

In this article I offer a case study on conceptualisations of Islam in translations of the Qur'an into the Swedish, Danish, and Norwegian languages during the past 170 years. While situating the translations as well as their translators in their historical and cultural contexts, the study does not take an assumed motivation of the translator as a starting point for the analysis, nor is it source text oriented and framed by discussions on translatability. Rather, this study aims at investigating the conceptual impact of different translation strategies, through a comprehensive micro-level analysis of eight target texts and their translations of the Qur'anic lexical cluster islām/aslama/muslim. The differences between the translations are mainly born out of two overall translation strategies: choosing between a monosemantic and a polysemantic view of the Qur'anic language and between the generic and the technical sense of the lexemes. I argue that these choices and how they are negotiated in the translated texts with their paratexts produces universalised versus particularised conceptualisations of Islam.

Final commentary: What is the Qurʾān?

“…For the believer, accepting the textual claims and committing to them constitute a meeting with the Divine presence. This is the plain conceptual content of the word Muslim: someone who submits to God (Eggen, 2016). Whether reciting the words in prayer (tartīl, Q 73:4) or striving to understand them by study and reflection (tadabbur, Q 4:82), the believer understands the Qurʾān to be a vehicle of Divine guidance, and reading as a devotional act to be conducted and implemented in the best possible way (fa-yattabiʿūna aḥsanahu, Q 39:18).…”

Vei, norm, lovsystem, etisk fundament eller læren om det gode liv? Shariabegrepet i Skandinavia

“…Alle disse oversettelsene presenterer Koranen som en historisk og/eller teologisk grunntekst, flere oppgir den arabiske koranteksten som sin kildetekst, og noen redegjør for en bestemt tolkning som legges til grunn. Jeg har tidligere vist hvordan disse oversettelsene er preget av ulike motivasjoner og institusjonelle forankringer, oversettelsesstrategier og tolkninger (Eggen 2016, Eggen 2017, Eggen 2019, og utvalget i denne artikkelen gir et representativt bilde av mangfoldet i denne historien.…”

“…Gjennom siste halvdel av 1900-tallet ble lånordet sharia en del av de lokale vokabularene i Skandinavia. Dette gjenspeiler seg imidlertid ikke i koranoversettelsene av det sh-r-ʿ-tilknyttede vokabularet, i motsetning til for eksempel lånordene islam og muslim som har blitt innlemmet i de skandinaviske vokabularene og tatt i bruk i noen av koranoversettelsene (Eggen 2016). Som vi har sett har de to dominerende oversettelsesstrategiene vaert å gjengi et semantisk grunninnhold 'vei' , eller et terminologisk innhold fra det juridiske domenet.…”