Tre spørsmål om metodeutvikling i medievitskapen

Abstract

Professor, Institutt for informasjons-og medievitenskap, Universitetet i Bergen lars.nyre@uib.no I dette og de neste numrene av Norsk medietidsskrift vil vi utfordre medieforskere til å svare på tre spørsmål om metodeutvikling. Først ut er professor Lars Nyre, ved Universitetet i Bergen. Korleis forstår du metodeutvikling?Metodeutvikling dreier seg om å finne nye måtar å utforske verkelegheita på. Det kan vere svaert viktig å utvikle nye metodar viss det oppstår forhold som eksisterande metodar ikkje klarer å fange opp, eller viss det er grunnlag for å oppfatte dei rådande metodane som teknisk eller moralsk utilstrekkelege til faktisk å utforske verkelegheita. Metodeutvikling kan såleis ha eit pragmatisk og framtidsretta føremål (forstå noko nytt betre) eller eit meir kritisk føremål (endre etablerte metodar til det betre). Nye metodar byrjar ofte som anomaliar i normalvitskapen, og kan verte ignorert eller til og med motarbeidd av av dei rådande kreftene (Kuhn, 1996).Metodeutvikling har eit meta-forhold til faktiske metodar. Med dette meiner eg at den føreset ei utforsking av nye muligheiter der ein sjølvsagt tek med seg element av etablerte metodar, der ein gjer feilsteg og må prøve noko litt anna i staden for, og der prosjektet kan sjå veldig uvitskapleg ut for dei som brukar etablerte metodar. Meta-perspektivet er avgjerande. Viss forskarane vurderer eksisterande metodar opp mot sine nye forsøk og innser at det nye framlegget faktisk ikkje bidreg med noko nytt, ja så må dei innsjå at metodeutviklinga ikkje fungerte eller ikkje trengtest likevel. Denne sjølvkritiske tilnaerminga er viktig fordi det elles kan komme unødvendig mange nye metodar.Når det gjeld medievitskap har den pragmatiske metodeutviklinga vist seg å vere heilt nødvendig dei siste tiåra. Det har skjedd mykje nytt i den sektoren av verkelegheita som medievitskapen ynskjer å skape kunnskap om. Det føregår ei permanent utvikling av nye teknologiar som har til dels svaert omveltande («disruptiv») verknad i verkelegheita. Internett, mobiltelefon, sosiale medier og straumetenester er blant dei teknologiane som har skapt omveltningar dei siste tiåra. Det har skjedd til dels store endringar i økonomiske forhold, medieproduksjon, journalistikk, medieåtferd og politisk kommunikasjon.