Train the trainer - refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgssektoren

Gjerberg, Elisabeth; Amble, Nina

doi:10.4220/sykepleienf.2011.0096

Cited by 9 publications

(11 citation statements)

References 14 publications

(21 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Dette er resultater som sammenfaller med annen praksisforskning -å stimulere til refleksjon krever spesifikk kompetanse (Gjerberg & Amble 2011b;Lillemoen & Kristoffersen 2010), men også oppfølging over tid. Deltakelse på oppstartkonferansen og Nordpå-kurs var ment som en «startpakke» i ressurspersonenes kompetanseutvikling -som laering av enkle metoder som skulle stimulere kommunene til å etablere etikkrefleksjon.…”

Section: Kompetanse Og Metoder For Refleksjonunclassified

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Gjerberg

Lillemoen

Dreyer

et al. 2014

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Section: Kompetanse Og Metoder For Refleksjonunclassified

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Gjerberg

Lillemoen

Dreyer

et al. 2014

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

“…Feeling secure is an elementary human need that impacts how a facilitator fills her/his role (30). Feeling secure is likely to be triggered by being invested in, and cared for as a resource.…”

Section: The Facilitator's Enthusiasmmentioning

confidence: 99%

How to succeed with ethics reflection groups in community healthcare? Professionals’ perceptions

et al. 2018

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Begrepet fasilitator brukes innen ulike områder, for eksempel innen evidensbasert kunnskap (Harvey et al 2002), klinisk undervisning (Lambert & Glacken, 2005), kvalitetsforbedring (Nagykaldi et al 2005) og etikkrefleksjon (Stolper et al 2015;Molewijk et al 2008). Begrepet har vaert brukt noe forskjellig (Burrows 1997), men flere ser det å fasilitere som en bevisst, dynamisk prosess som muliggjør endring (Gjerberg & Amble, 2011). I følge Burrows (1997) kjennetegnes det å fasilitere ved 1) genuin, gjensidig respekt, betinget av at fasilitator er i stand til å etablere et laeringsmiljø der deltakerne kan dele erfaringer, tanker og følelser, 2) utvikling av et laeringsfellesskap basert på medvirkningsbasert laering, 3) en proaktiv, målorientert prosess der fasilitator oppmuntrer deltakerne til å gå inn i situasjoner som drøftes, og 4) bruk av kritisk refleksjon.…”

Section: Fasilitering Av Etikkrefleksjonunclassified

Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?

Tønnessen

Lillemoen²,

Gjerberg³

2016

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Siden 2007 har HOD og KS satset store ressurser på prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hensikten med prosjektet har vært å heve de ansattes etiske kompetanse, og ett av de iverksatte tiltakene har vært å etablere refleksjonsgrupper i etikk. Denne artikkelen er basert på en evaluering av arbeidet i refleksjonsgruppene med fokus på hvordan etikkveilederen, også kalt fasilitator, beskriver arbeidet i gruppene. Hensikten med studien var å utvikle kunnskap om hvordan arbeidet med etikk-refleksjon foregår, samt å diskutere om måten det arbeides på kan forventes å bidra til etisk kompetanseheving blant gruppemedlemmene. Vinteren 2012 gjennomførte vi fokusgruppeintervju i åtte kommuner med ansatte fra ulike deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, ett intervju i hver kommune, til sammen 33 personer. Data ble analysert og fortolket i tråd med hermeneutisk metode. Resultatene viser at de i refleksjonsgruppene diskuterer alt fra verdier, begreper, fiktive case, dilemmaer til vanskelig situasjoner fra egen praksis. Refleksjonsmetodene varierer i spennet fra fri diskusjon til en strukturert samtale. Fasiltatorenes helsefaglige grunnutdanning og kunnskap om etikk og refleksjon ser ut til å være avgjørende faktorer for om refleksjonsgrupper i etikk mest fungerer som et pusterom, eller blir en læringsarena for etisk kompetanseheving. Resultatene diskuteres i lys av lærings- og refleksjonsteori.Nøkkelord: Etikk, evaluering, fasilitatorer, kommunehelsetjenesten, læring, refleksjonsgrupper English Summary: Ethics reflection groups: Just a “time out” or a learning arena?Since 2007, there has been a nationally prioritised programme aiming to enhance ethics competence in Norwegian community health care. One of many measures has been to establish ethics reflection groups. The purpose of this study was to obtain knowledge about how ethics reflection is carried out and if the reflection strengthens the participants´ competence in ethics. In this article, we focus on how the role of the facilitator, and the objective is to describe and discuss how the facilitator work and facilitate in the groups. We conducted focus group interviews with facilitators from various clinical settings in eight different municipalities. Data were analysed and interpreted according to hermeneutic methodology. The findings show that the discussions in the reflection groups varied from values, concepts and fictional cases to dilemmas and ethically difficult situations from the participants own practice. The methods used varied from free conversation to structured reflection. Competence in ethics and methods of reflection are essential skills facilitators must employ/have to run the groups. We discuss the findings using learning- and reflection theory.Article first published online: 22 MARCH 2016

show abstract

Train the trainer - refleksjonsgrupper i pleie- og omsorgssektoren

Cited by 9 publications

References 14 publications

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

Etisk kompetanseheving i norske kommuner – hva er gjort, og hva har vært levedyktig over tid?

How to succeed with ethics reflection groups in community healthcare? Professionals’ perceptions

Refleksjonsgrupper i etikk: «Pusterom» eller læringsarena?

Contact Info

Product

Resources

About