Tid for terror. Læreres håndtering av kontroversielle spørsmål i skolens  religions- og livssynsundervisning

Anker, Trine; Lippe, Marie von der

doi:10.5617/pri.4478

Cited by 12 publications

(8 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…I shall use two examples, namely Norwegian core curricula since the 1970s and former Prime Minister David Cameron's public argument for making schools promote 'fundamental British values' (FBV). This contributes to the emerging literature on controversial issues in school (Anker and von der Lippe 2016;Hand 2008;von der Lippe 2019;Saetra 2019Saetra , 2020Toft 2020;Woolley 2020). In particular, it supports, broadens and deepens the insights provided by Lockley-Scott (2019a, 2019b into the political and educational use of fundamental British values in recent education policy.…”

Section: Introductionsupporting

confidence: 55%

“…Recently, religion education (RE) researchers have discussed the role of controversial issues in teaching (Anker and von der Lippe 2016;Franken and Levrau 2020;von der Lippe 2019;Lockley-Scott 2019a;O'Grady and Jackson 2019;Avest 2020;Toft 2020;Woolley 2020). RE discussion has been entwined with a parallel discussion concerning the concept of 'safe space' as a pedagogical ideal (Arao and Clemens 2013;Barrett 2010;Boostrom 1998;Callan 2016;Flensner and von der Lippe 2019;Holley and Steiner 2005;Iversen 2018;Osbeck et al 2017;Redmond 2010), initiated by the promotion of the RE classroom as a safe space in Signposts (Jackson 2014), the influential Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) primer on religion education as intercultural education.…”

Section: Previous Researchmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Controversial Issues and the Rhetoric of Common Values

Iversen

2020

Religions

View full text Add to dashboard Cite

In this article, I identify a broad, international ‘rhetoric of common values’, which hinges on the poorly supported assumption that values should be promoted because the sharing of values are the basis for social cohesion in groups. Through discussing two cases, I identify, analyse and critique key features of the empirical phenomenon that I call the rhetoric of common values. The two cases are the British government response to the so-called ’Trojan Horse’ incident in 2014, and Norwegian core curricula since 1974. Previous research has critiqued the use of the term ’fundamental British values’ as being unhelpful when schools teach controversial issues. The results of my analysis provide international breadth, some historical depth and metaphorical structure to our understanding of how the rhetoric of common values is used in education policy today. The article focusses less on dilemmas faced by teachers and more on the context of choice established ‘upstream’ by education policy. I argue that it is timely and important for teachers in religious education to understand the rhetoric of common values. It is a contemporary and politically relevant way in which religion is mobilised and politicised for exclusionary forms of national identity. Avoiding the rhetoric of common values does not mean avoiding values in education policy. The rhetoric of common values identitizes values. This causes the terms ‘values’ to be mobilised in boundary work separating ‘us’ from ‘them’, thus undercutting a better role of values in education policy: to reflect upon, and make relevant in life, guidelines for future action.

show abstract

Section: Introductionsupporting

confidence: 55%

Section: Previous Researchmentioning

confidence: 99%

Controversial Issues and the Rhetoric of Common Values

Iversen

2020

Religions

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Samtidig må elevenes grunnleggende trygghet ivaretas i klasserommet. Anker & von der Lippe (2016) peker på hvordan norske laerere ikke har tilstrekkelig kompetanse til å åpne for slike «ukontrollerbare» situasjoner i klasserommet. I denne artikkelen løfter jeg frem viktigheten av en bredere, affektiv og relasjonell forståelse av rasisme som ett av flere nødvendige tilskudd for å bygge den etterspurte kompetansen i undervisning om sensitive tema.…”

Section: Innledningunclassified

Mot utvidede forståelser av rasialisering og rasisme i skolen

Eriksen

2021

NTPK

View full text Add to dashboard Cite

I denne artikkelen argumenterer jeg for at en mer presis forståelse av rasialisering og rasisme er nødvendig dersom skolen skal jobbe målrettet mot fagfornyelsens ambisjon om å vaere en demokratisk og anti-rasistisk arena. Ved hjelp av perspektiver fra affektstudier og kritisk hvithetsteori utforskes rasialisering og rasisme som dynamiske, strukturelle og emosjonelle fenomen, som ikke minst har betydning i elevenes hverdagsliv og identitetsarbeid. Empiriske eksempler fra observasjoner av undervisning i samfunnsfag på mellomtrinnet brukes som innganger til teoretisk diskusjon, inspirert av fremgangsmåten «telling case studies» (Andreotti, 2011). Et sentralt argument er at fokus på kunnskap og holdninger er viktig, men ikke tilstrekkelig for anti-rasistisk undervisning. Rasialisering og rasisme bør ikke forstås som rene kognitive fenomen, men også som nedfelt i affektive strukturer knyttet til nasjonal identitet (Ahmed, 2004). Avslutningsvis løftes refleksjoner om hvorfor det er viktig å tematisere rasisme på en mer utvidet måte i skolen, og potensielle kostnader ved å la det vaere.

show abstract

“…De er også engstelige for å miste kontroll i klasserommet. Mye tyder på at flere mangler grunnleggende kompetanse til å håndtere denne type komplekse problemstillinger (Røthing, 2017;Ljungren et al, 2015;Anker & von der Lippe, 2016;Quartermain, 2016). For å kunne utvikle nye strategier som kan bidra til å heve kompetansen blant laererstudenter, laerere og laererutdannere, trenger vi derfor mer kunnskap og utprøvende undervisningspraksis på dette området.…”

Section: Ubehaget I Klasserommetunclassified