Three Waves of Awkwardness: A Meta-Analysis of Sex in Game Studies

Abstract

This article critically evaluates and questions the growth and maturity of game studies as a scholarly set of related approaches to the study of games, by providing an account of studies of sexuality in (mostly digital) games from 1978 to present. The main goal of this article is to highlight overarching themes and patterns in the literature, with a focus on theories and methodologies commonly used and the way game studies is still risk aware, even awkward in its discussions of sexuality. In addition to a review of 37 years of literature, the article employs a chronological and thematic metaphor analysis of past research texts to analyze whether game studies is growing up or in perpetual puberty and whether it really is exploring sexual maturity alongside the games we study. It finds that while different periods of time can be identified in research as far as approaches to sexuality in games go, game studies is still to a large extent engaged in the management of the stigma that discussing sexuality may cause. Rather than a maturation process, the waves are shown to be manifestations of different types of environmentally influenced risk awareness, consecutive risk avoidance, and a resulting awkwardness.

Group Sex as Play

“…In exploring the research question how GSEs function as a form of play and how lifestyler group sex practitioners learn and negotiate the rules present in such situations, we answer an implicit call for game studies to engage with sexuality, something still done only rarely (e.g., Harviainen, Brown, & Suominen, 2016).…”

Many splendored things: Sexuality, playfulness and play

“…Within game studies, sexuality and play have been mainly discussed in the context of games featuring sexual content (in terms of representations, tasks, goals and plotlines connected to, or making use of sexuality), in terms of in-game sexual dynamics, variations of sexual play and play with sexuality in game environments, as well as the economies of desire, forms of intimacy, bodily intensity and unruly gender performativity that all these afford. (See Brown, 2015;Osborne, 2012;Ruberg, 2010;Sunde´n, 2009;Sunde´n and Sveningsson, 2012;Wysocki and Lauretia, 2015; for an extensive and systematic discussion of game studies literature on sexuality, see Harviainen et al, 2016. ) Susanna Paasonen is Professor of Media Studies at the University of Turku, Finland.…”

Skeiv representasjon i dataspill: progressiv utvikling og mediespesifikke muligheter og utfordringer

“…Gjennom 1980-og 1990-tallet ble dataspill primaert markedsført mot barn og unge, og skeivhet og seksualitet ble i stor grad regnet som mer voksne temaer. Harviainen et al (2018) forklarer at spillforskere på tidlig 2000-tall ofte var forsiktige med å skrive om seksualitet og sex, saerlig fordi dataspill sjeldent framstilte dette på modne eller betydningsfulle måter og fordi det var kontroversielt i spill. Vi kan se sistnevnte i lys av mediestormen i 2005 rundt et skjult sexminispill i Grand Theft Auto: San Andreas (2004) (Brathwaite, 2013).…”

“…Seksuelt innhold har blitt opplevd og vurdert helt annerledes i spill enn i film og tv grunnet interaktive elementer og langvarig kobling til barn og unge. I tillegg førte økt bekymring hos både spillere og foreldre rundt at barn og voksne nå spilte sammen på nett til stigmatisering av diskusjonen av seksualitet og sex i spill for mange forskere (Harviainen et al, 2018). Seksualitet ble omtalt i mye forskning på onlinespilling i perioden, men oftest bare som en tilleggsopplysning (Harviainen et al, 2018).…”

“…Fra 2010 og utover ser vi at skeivt innhold og skeive spillere blir mye viktigere i forskningen og at skeive spillstudier vokser fram. Harviainen et al (2018) forklarer at spillforskere fra 2009 og utover viser tydeligere engasjement for seksualitet i dataspill. Spill tilbyr nå mer og mer innhold på denne fronten, og utviklingen i andre fagfelt som kjønnsteori og skeiv teori åpner opp for å diskutere seksualitet på nye og mer nyanserte måter (Harviainen et al, 2018).…”