The Weight-Inclusive versus Weight-Normative Approach to Health: Evaluating the Evidence for Prioritizing Well-Being over Weight Loss

Abstract

Using an ethical lens, this review evaluates two methods of working within patient care and public health: the weight-normative approach (emphasis on weight and weight loss when defining health and well-being) and the weight-inclusive approach (emphasis on viewing health and well-being as multifaceted while directing efforts toward improving health access and reducing weight stigma). Data reveal that the weight-normative approach is not effective for most people because of high rates of weight regain and cycling from weight loss interventions, which are linked to adverse health and well-being. Its predominant focus on weight may also foster stigma in health care and society, and data show that weight stigma is also linked to adverse health and well-being. In contrast, data support a weight-inclusive approach, which is included in models such as Health at Every Size for improving physical (e.g., blood pressure), behavioral (e.g., binge eating), and psychological (e.g., depression) indices, as well as acceptability of public health messages. Therefore, the weight-inclusive approach upholds nonmaleficience and beneficience, whereas the weight-normative approach does not. We offer a theoretical framework that organizes the research included in this review and discuss how it can guide research efforts and help health professionals intervene with their patients and community.

The role of weight self-stigma on the quality of life of women with overweight and obesity: A multi-group comparison between binge eaters and non-binge eaters

“…Thus, recently researchers have been highlighting the importance of shifting the way individuals cope with their weight and weight-related experiences (including weight stigma) in order to increase their health-related quality-of-life (e.g., Blaine, Rodman, & Newman, 2007;Durso, Latner, White, et al, 2012;Hilbert, et al, 2013;Latner, et al, 2014;Lillis et al, 2010;Puhl & Bronwell, 2001;Puhl & Heuer, 2009;Tylka et al, 2014).…”

Er det overvekt eller vektfokus som er helseskadelig?

“…Sammenhengen mellom vekt og helserisiko er avhengig av hvilken BMI det refereres til. Ved ekstrem under-eller overvekt er BMI en svak prediktor for dødelighet (8,9). Derimot viser en metaanalyse basert på nesten 100 epidemiologiske studier og tre millioner deltakere, en 6 % redusert risiko for død hos personer som er klassifisert som «over-vektige» (BMI 25 -29,9) og 5 % redusert risiko hos personer med «fedme» grad 1 (BMI 30 -34) i forhold til «normalvektige» (BMI 18 -24) (10).…”

“…Denne type slanking fører til inflammasjon og økt risiko for mange vektrelaterte sykdommer (18). Forskning gjennom 25 år viser at jojoslanking er uløselig knyttet til dårligere fysisk helse og velvaere (9,14) og dødelighet (19).…”

“…Riktignok mister man vekt på kort sikt, men de fleste legger på seg igjen over 3 -5 år selv om de vedlikeholder diett og trening. For å vedlikeholde en ny vekt må personen spise faerre kalorier og/eller forbrenne flere kalorier enn tidligere resten av livet (9,21). Eksperter diskuterer om problemet med å vedlikeholde en redusert vekt best forklares ved biologi, atferd eller trekk ved omgivelsene (22).…”

“…Vektreduksjon bidrar til vektøkning på sikt, med påfølgende stigmatisering og diskriminering. Det er derfor uetisk å forsvare en praksis som medfører mer skade enn nytte (9,25,28).…”