The quality and standing of school-based Norwegian VET

Abstract

The status and quality of vocational education and training (VET) represent a challenge in many countries, including Norway. In recent decades the political goal in Norway has been to ensure that vocational programmes at upper secondary level achieve equal status with academic programmes. Considerable efforts have been made to strengthen the quality of vocational programmes to achieve this. This article presents an analysis of the challenges of the school-based part of Norwegian VET. The analysis is particularly directed at issues of vocational relevance and coherence between the educational content and the qualification needs of the vocations. The aim is to identify the obstacles to relevance and coherence and show the attempts made to strengthen both quality and status.

Organisering av samarbeid mellom skole og arbeidsliv i yrkesfagutdanningen

“…Skolen er basert på en klassisk akademisk laeringstradisjon (Akkerman & Bakker, 2012;Kvale & Nielsen, 1999), mens arbeidslivsbedriften er basert på en mesterlaere tradisjon knyttet til praktiske handlinger i yrkesutøvelsen (Kvale & Nielsen, 1999;Lave & Wenger 1991). Hiim (2015Hiim ( , 2020 og Akkerman og Bakker (2012) ser denne ulikheten som en hindring som kan forklare noe av utdanningens utfordringer knyttet til samarbeid.…”

“…Nordisk forskning tyder på at samarbeid mellom skole og arbeidsliv er en av hovedutfordringene i den todelte yrkesfagutdanningen (Helms Jørgensen et al, 2019;Hiim, 2020;Köpsén & Andersson, 2018). Et svakt samarbeid mellom skole og arbeidsliv kan få store konsekvenser både for elevene og for samfunnets behov for yrkeskompetanse.…”

Språkkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen

“…Forskning på yrkesfaglig utdanning har påvist utfordringer med relevans, helhet og sammenheng i skoledelen av opplaeringsløpet (Bødtker-Lund et al, 2017;Hiim, 2020;Sylte, 2020). Yrkesretting og yrkesrelevans i opplaeringen har stor betydning for elevenes motivasjon og opplevelse av mening (Bødtker-Lund et al, 2017;Dahlback et al, 2017).…”

“…Yrkesretting og yrkesrelevans i opplaeringen har stor betydning for elevenes motivasjon og opplevelse av mening (Bødtker-Lund et al, 2017;Dahlback et al, 2017). Skoledelen av opplaeringen har blitt kritisert for å vaere for teoribasert, og at den i for liten grad møter arbeidslivets kompetansebehov, noe laereplanverket Kunnskapsløftet 2006 har forsøkt å adressere (Hiim, 2020;Sylte, 2020). Blant intensjonene i fagfornyelsen med det nye laereplanverket Kunnskapsløftet 2020 er tilrettelegging for bedre sammenheng og relevans samt forberede den enkelte på et framtidig yrkesliv (Kunnskapsdepartementet, 2017;Meld.…”

Profesjonskvalifisering for yrkesfaglærere

“…Vi har valgt dette perspektivet fordi studenters oppfatninger om egen laererutdanning kan avvike fra oppfatningene til laererutdannere eller andre aktører i utdanningen, og således er viktige å inkludere i forskning på studieprogrammer (Canrinus et al, 2017). Forskning på yrkesfaglaererutdanning er lite utbredt i Norge og i Norden (Henning Loeb & Gustavsson, 2018;Hiim, 2020) og det er få undersøkelser som inkluderer perspektiver fra tidligere studenter. I en gjennomgang av forskning på norske laerere under Kunnskapsløftet, finnes klart faerrest studier knyttet til yrkesfag (Mausethagen et al, 2016).…”