The Evolution of Cognition

Benzon, William L.; Hays, David G.

doi:10.1080/10826080601025391

Cited by 5 publications

(4 citation statements)

References 22 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…According to the author, after we are born our personal experiences act on those connection patterns. From here, earlier phases overlap in the mind being recalled when needed (Benzon & Hays, 2006;Gombrich, 2000, p.87), "the greater the biological relevance an object has to us, the more will we be attuned to its recognition" (Gombrich, 2000, p.51).…”

Section: Essmentioning

confidence: 94%

Designers Know the Human Brain

Jorge¹

2023

grafica

View full text Add to dashboard Cite

Huge amounts of information are increasingly being created and shared from various platforms with georeference playing a popular role. New and effective ways to manage and understand information are needed in order to deal with this growing complexity. Graphic and interface design can help. With roots in research on visual perception, the role of visualization is to ease the understanding and managing of complex information. In later work, we presented and applied a set of graphic and interface design fundamentals as hints to the representation of spatiotemporal information. We now support them on perception and cognition through the way the mind works.

show abstract

Section: Essmentioning

confidence: 94%

Designers Know the Human Brain

Jorge¹

2023

grafica

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Hos naturfolk er musikk som regel en gruppeaktivitet, og andre teoretikere har foreslått at musikkens evne til å skape samhørighet kan ha vaert avgjørende for musikkens evolusjon. Benzon har kommet med den drastiske formuleringen at musikken ble utviklet som «en metode for å kople sammen hjernene», altså en teknikk for å øke samholdet og samarbeidet mellom mennesker (31).…”

Section: Sambandet Mellom Musikk Og Helse Har Lange Røtterunclassified

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Holmen

Håpnes²,

Rangul³

et al. 2016

Nor J Epidemiol

View full text Add to dashboard Cite

SAMMENDRAGEpidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer, og med forebygging som et hovedmål. Forskning på helsefremming har som hensikt å undersøke hvilke faktorer som er vesentlige for å styrke helsa til enkeltmennesker og befolkninger, og undersøke hvilke ressurser som kjennetegner mennesker og samfunn som utmerker seg med god helse. Kunnskapen fra forsking om helsefremmende faktorer skal brukes til å styrke folks helse og mestringsfølelse, enten de i utgangspunktet er friske eller syke. Det er derfor vesentlige forskjeller på både tenkning og empiri knyttet til helsefremming sammenlignet med forebygging. Helsefremming er i dag blitt en viktig innfallsvinkel til helseutfordringer verden over, og i helsefremmende arbeid er politiske beslutninger og policyarbeid en viktig del av prosessene. Men helsefremmende tenkning har enda ikke fått ordentlig fotfeste innen epidemiologien. Målet med denne artikkelen er å beskrive mulighetene for å finne ny kunnskap om helsefremmende faktorer i norske befolkningsdatabaser, med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som et eksempel.I HUNT er det allerede samlet ei rekke helsefremmende faktorer, som fysisk aktivitet, kosthold, sans for humor, sosial kapital, livssyn og deltakelse i kulturaktiviteter, og flere studier er publisert. Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) og engasjement er andre viktige helsefremmende faktorer. Sammenhengen mellom musikk og helse har vaert kjent lenge, og ei rekke studier har vist både nevrologiske, hormonelle, immunologiske, psykiske og sosiale effekter av musikk. Også for flere av de andre helsefremmende faktorene er det beskrevet biologiske effekter, og to oppfølgingsstudier av sans for humor har vist tydelig effekt på dødelighet.Konklusjonen er at epidemiologiske studier kan vaere viktige kilder til kunnskap om helsefremmende faktorer, og slike studier kan dermed gi vesentlige bidrag til folkehelsearbeidet. Det aller beste vil vaere å satse på triangulering av kvalitative (intervju), deskriptive (kvantitativ kartlegging/tverrsnittsstudier) og eksperimentelle (kausale) metoder, alle med fokus på utvikling av kunnskap om en bestemt faktor basert på data fra en og samme populasjon.This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. INNLEDNINGEpidemiologisk forskning har tradisjonelt hatt fokus på å studere utbredelsen av sykdommer, risikofaktorer og årsaksfaktorer bak utviklingen av sykdommer. Dette gjelder også den epidemiologiske forskningen i Norge (1). Helseforskning med fokuset på hva som fremmer helse mer enn på forebygging av sykdom, føres ofte tilbake til Engel (2), som satte spørsmålstegn ved den biomedisinske modellens tilstrekkelighet for å forklare helseutvikling, og Antonovsky (3) som først presenterte begrepet salutogenese (Figur 1). Disse to publikasjonene er blitt stående som hjørne...

show abstract

“…The indexical is not used to indicate an object but the little story that has just been told. Thus categories at this degree of abstraction can be defined in a quasi-ostensive way (see Benzon and Hays 1990). But normally the matching of situation model with nominal will occur in a less explicit experiential way.…”

Section: Abstraction Bmentioning

confidence: 99%

Abstraction as a limit to semiosis

Wood

2013

Semiotica

View full text Add to dashboard Cite

Abstract:In highly evolved culture, discourse is made up of complexes of implicit and explicit intertextual relations, which form the meanings for new signifiers. Meanings for common abstract nouns are derived from the modeling of typical situations in everyday narratives. However at a further level of abstraction, models of discourses, which themselves contain abstract concepts, provide meanings for what are called "hyper-abstract" nominals. Here a certain limit is reached, and it is argued that this diachronic, onomasiological process provides a constraint on the notion of "unlimited semiosis." This constraint has both natural and ethical aspects.

show abstract

The Evolution of Cognition

Cited by 5 publications

References 22 publications

Designers Know the Human Brain

Designers Know the Human Brain

Jakten på helsefremmende faktorer i epidemiologisk forskning: Eksempler fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

Abstraction as a limit to semiosis

Contact Info

Product

Resources

About