The educational context in expert assessments. A study of special education documents of children in ECEC institutions

Abstract

The aim of this study was to critically examine how expert assessment documents describe and assess the early childhood education and care (ECEC) context in reports about a child's need for special educational support. Adhering to a shift towards inclusive education, the focus is on how educational-psychological services assess, or fail to assess for, potential shortcomings in the educational environment. The study is based on in-depth document-analysis of 23 expert assessments of children with 1-10 weekly hours of special educational support in various ECEC institutions in Norway. The analysis outlines five different ways in which expert assessments refer to the educational context: from concealing, separating, situating the child in, accentuating, to critically assessing the ECEC context. The results illustrate how assessments at times refer to the ECEC context in, for example, descriptions of a child's behaviour during routine activities or providing information about the institutions organisational qualities and practices. However, the documents hardly ever discuss potential shortcomings of the ECEC context.

3. Fysisk tilrettelegging i skolen sin betydning for inkludering i skole og fritid

“…Denne studien er basert på begreper introdusert av forskere innen sosial konstruksjon av normalitet (Foucault, 1995;Solvang, 2006) og barndom (Prout & James, 1997). Som fremhevet av Jenks (1982): «The child status has its boundaries maintained through the crystallization of conventions into institutional forms like families, nurseries, clinics and schools, all agencies specifically designed to process the status as uniform entity» (s. 11).…”

sentir de los Equipos de Orientación Educativa y Psicopedagógica de la Comunidad de Madrid respecto a su situación y funciones en el marco del derecho a la educación inclusiva

“…Se trata de una evaluación que, sin embargo, parece tener un limitado o nulo impacto en la respuesta educativa (Lopes y Almeida, 2015). Esto es porque, en primer lugar, al situar el problema en la persona y llevar a una cierta segregación escolar, estos procedimientos "liberan" al profesorado ordinario de la responsabilidad de llevar a cabo una revisión profunda de sus concepciones y prácticas docentes habituales (Farrell y Venables, 2009;Franck, 2021). En segundo lugar, se critica este modelo porque "llega doblemente tarde", puesto que la intervención solo se ofrece después de un diagnóstico que, en muchas ocasiones, llega incluso tarde en primera instancia (Lopes y Almeida, 2015).…”

1. Kritisk blikk på inkludering og mangfold i barn og unges bevegelsesarenaer

“…Alle samfunn etablerer normer for normalitet og kategoriserer mennesker etter visse egenskaper som blir oppfattet som naturlig for medlemmer av hver av kategoriene (Goffman, 1990). Ifølge Foucault (1995) ble normalisering gjennom overvåkingsinstrumenter og måling av befolkningen viktige maktvirkemidler, og egenskaper tidligere knyttet til status og privilegier ble erstattet med «grader av normalitet» (s. 184). Introduksjon av metoder som gjorde det mulig statistisk å måle og kvantifisere befolkning på 1700-tallet, etablerte verktøy som fagfolk kunne bruke til å definere gjennomsnittlig normalfordeling og standardavvik for en populasjon (Grue, 2016, s. 16-17).…”