The Denial of Nature

Vetlesen, Arne Johan

doi:10.4324/9781315848273

Cited by 88 publications

(12 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Som van der Leeuw et al (2012, s. 116) påpeker: «The problem constellations at hand are not the result of our systems; they are those systems». Disse systemene har utviklet seg i et gjensidig samspill, og har røtter helt tilbake til framveksten av et mekanistisk verdensbilde i det sekstende århundret (Vetlesen, 2015). Dette er et verdensbilde der natur betraktes som fysisk materie, styrt av mekaniske/matematiske lover.…”

Section: Baerekraft -Begrep Historikk Og Kritikkunclassified

Bærekraft i yrkesfaglærerutdanninger

Offergaard

2020

SJVD

View full text Add to dashboard Cite

Dagens bærekraftutfordringer utgjør en trussel av en art og dimensjon som er ny i menneskehetens historie, og nødvendiggjør en respons av tilsvarende dimensjon og radikalitet. Med innføring av bærekraftig utviklingsom tverrfaglig tema i grunnopplæringen, settes denne tematikken på dagsorden på en ny måte i norsk skole. I dagens rammeplan for yrkesfaglærerutdanning er bærekraftig utvikling imidlertid ikke nevnt. Med utgangspunkt i alvoret i jordas tilstand, gjennomføres en kritisk hermeneutisk drøfting av hvilke utfordringer tverrfaglig integrering av bærekraft representerer for utdanning av yrkesfaglærere.Utgangspunktet for drøftingen er skolens verdigrunnlag, fortolket i lys av alvoret i dagens situasjon. Resonnementet utvikles som en hermeneutisk spiralbevegelse, der nye fagområder og saksforhold etter hvert trekkes inn for å belyse utfordringene. For at kommende yrkesutøvere skal kunne bidra til de dyptgående samfunnsmessige endringene som er nødvendige, argumenteres det for en nytenkning om bærekraftbegrepet og for at den tverrfaglige integreringen må ta utgangspunkt i et transformasjonsparadigme. Dette representerer en grunnleggende sivilisasjonskritikk og vil innebære et brudd med dagens utviklingsretning. En utfordring er at denne kritikken også rammer utdanningssystemet generelt og sider ved fag- og yrkesopplæringen spesielt. Med utgangspunkt i transformasjonsparadigmet argumenteres det for at den tverrfaglige integreringen av bærekraft må forankres i et holistisk grunnsyn, representert ved begrepet ecoliteracy. Videre utdypes hvilke utfordringer en slik nyorientering representerer for yrkesfaglærerutdanningene, med behov for utvikling av en bærekraft- og endringsrelatert yrkeskunnskap og en ny transkontekstuell didaktikk. Samlet ligger dermed utfordringene i å reorientere yrkesfaglærerutdanningene mot en ny bærekraftforståelse, og i å utvikle et yrkesfaglig, yrkesetisk og didaktisk innhold basert på denne.

show abstract

Section: Baerekraft -Begrep Historikk Og Kritikkunclassified

Bærekraft i yrkesfaglærerutdanninger

Offergaard

2020

SJVD

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Ha a természetre úgy tekintünk, mint valami rajtunk kívüli létezőre, akkor ezzel csak az elidegenedésünket konstatáljuk. A norvég filozófus, Arne Johan Vetlesen (2015) azt írja, hogy minél inkább elidegenedünk a természettől, annál inkább imádjuk a technológiát, és ez egyfajta regresszív spirálba visz bennünket. A biológiai sokféleség elvesztése a kulturális sokféleség elvesztésével jár kéz a kézben.…”

Section: A Természeti Létezők öNértékűségeunclassified

Gazdasági etika az antropocén korban

Ims¹,

Tencati²,

Zsolnai³

2019

Ma.Tud.

View full text Add to dashboard Cite

3 az MTA doktora, egyetemi tanár, Budapesti Corvinus Egyetem zsolnai@uni-corvinus.hu ÖSSZEFOGLALÁS A geológusok által antropocénnek nevezett korunk az elmúlt ötven-hatvan év emberi tevékenységeinek kumulatív következménye. A Föld ökológiai rendszereinek drámai romlása az emberiség jelenlegi termelési és fogyasztási mintáinak és gyakorlatának az eredménye. Az üzleti tevékenységek mára dominánssá váltak a társadalom szinte minden életszférájában a Föld legtöbb országában. Az ökológiai rendszerek eltartóképességének figyelmen kívül hagyása komoly károkat okoz az emberi és a természeti életformákra mind a jelenben, mind pedig a jövőben.A gazdasági etikának komoly szerep jut a fenntartható üzleti szervezetek kialakításában. Ennek részeként, különösen fontos a jelenlegi uralkodó menedzsmentelméletek és üzleti gyakorlatok meghaladása. A fő feladatok (i) a frugális (mértéktartó, takarékos) termelési és fogyasztási modellek kidolgozása és terjesztése, és (ii) a természeti létezők önértékűségének az érvényre juttatása. Ehhez új, progresszív üzletek szükségesek, amelyek által az üzleti szervezetek -a profit-termelés mellett -a társadalom, a természet és a jövő generációk közös javát szolgálhatják.

show abstract

“…Dette gjøres i konflikt med naturens tålegrense og vippepunkt (Dryzek 2002: 147, fn. 1;Dryzek & Pickering 2019), noe som kan innebaere overforbruk og overutnyttelse av naturressursene (Vetlesen 2015). Grønt demokrati er systemkritisk overfor kapitalismens vekst-og profittimperativ -samt måten dette økonomiske systemet er forbundet med det liberale demokratiet på -fordi denne vekstideologien er uforenlig med FNs klimapanels vitenskapelige kunnskap og dokumentasjon fra over 30 år om de alvorlige, gjennomgripende, langvarige og irreversible konsekvensene av planetens klimaendringer (se: IPCC 2014: v).…”

Section: øKologisk Demokrati Klodens Politikkunclassified

Økologisk demokrati og naturens iboende verdi

Lysaker¹

2019

Etikk Praksis - Nord J Appl Ethics

View full text Add to dashboard Cite

Vi står overfor en planetær miljø- og klimakrise, med alvorlige, gjennomgripende, langvarige og irreversible konsekvenser for både menneske og natur. Det skyldes særlig at politiske, rettslige og økonomiske systemer som har vokst frem i løpet av de siste 250 år – slik som det liberale demokratiet og den globale kapitalismen – behandler naturen antroposentrisk, materialistisk og instrumentelt. For bedre å håndtere dagens miljø- og klimakrise, bør disse utdaterte systemene reformeres ut fra tanken om et økologisk demokrati, herunder en grønn konstitusjonalisme og naturens moralske trumf. Norges første klimasøksmål illustrerer viktigheten av en slik systemisk grønning. Rettsaken fant sted i 2017 og kom opp igjen for rettsapparatet i 2019, hvor staten hevdes å bryte miljøparagrafen (§ 112) i sin egen grunnlov. Søksmålets grønning innebærer en positiv rettsliggjøring, hvis natursynet i Grunnlovens miljøparagraf forstås økosentrisk (klodesentrert) fremfor antroposentrisk (menneskesentrert). Da styrker klimasøksmålet økologiske medborgeres konstitusjonelle rettssikkerhet og demokratiske deltagelseslikhet. Viktigst er imidlertid at planetens eksistensielle tålegrense og naturens moralske trumf anerkjennes. Nøkkelord: Miljøkrise, klimasøksmål, økologisk demokrati, økologisk medborgerskap, grønn konstitusjonalisme, naturens moralske trumf, positiv rettsliggjøring English Summary: Ecological democracy and the inherent value of nature: Climate litigation in the age of the environmental crisis We are facing a planetary environmental and climate crisis, with severe, pervasive, long-lasting, and irreversible impacts for both humans and nature. This is due to political, legal, and economic systems having emerged during the last 250 years – especially liberal democracy and global capitalism – treat nature anthropocentrically, materialistically, and instrumentally. To better handle today’s environmental and climate crisis, these outdated systems should be reformed in light of the idea of ecological democracy, hereunder green constitutionalism and nature’s moral trump. Norway’s first climate lawsuit illustrates the importance of such a systemic greening. This trial took place in 2017 and reappeared for the court in 2019, in which the state is accused for having broken the environmental paragraph (§ 112) in its own constitution. This lawsuit’s greening implies a positive juridification, if the perception of nature in the Constitution’s environmental paragraph is ecocentric (earth-centered) rather than anthropocentric (human-centered). Then, the climate lawsuit strengthens ecological co-citizens’ constitutionally rule of law and democratic participation equality. Most importantly, it recognizes the planet’s existential limits and nature’s moral trump. Keywords: Environmental crisis, climate lawsuit, ecological democracy, ecological citizenship, green constitutionalism, nature’s moral trump, positive legalization

show abstract

The Denial of Nature

Cited by 88 publications

References 0 publications

Bærekraft i yrkesfaglærerutdanninger

Bærekraft i yrkesfaglærerutdanninger

Gazdasági etika az antropocén korban

Økologisk demokrati og naturens iboende verdi

Contact Info

Product

Resources

About