The complexity of work expectations of staff in supported housing

Abstract

This article focuses on the work conditions of health care workers in supported housing for people with severe mental health problems. It does so by exploring the workers' experiences of their daily work situations. The article is based on data from a qualitative mental health project within a larger-sized Norwegian municipality. The findings from the study include two main themes and several subthemes that are discussed in light of institutional logic perspectives. One of the main themes is defined as "Time scheduled tasks and the quality of mental health work" with the three subthemes "The wish and need for more time," "Lack of flexibility and changing appointments," and "Managing daily expectations and challenges," The other main theme is defined as "The implementation of skill training activities" with the two subthemes "The normative expectation of and within skill training" and "Managing skill working relationships," The findings highlight how health care staff are placed in complex work situations by having to manage different and partly contradictory expectations based on the organization of the health and welfare system and supported housing, the organization and implementation of their daily work together with the residents, and their own professional values.

Recovery-orientert praksis hos ansatte i botilbud for personer med ROP-lidelser

“…* p < 0,05 Diskusjon I denne studien utforsket vi en deltagerorientert metode for å styrke recovery-orientert praksis blant ansatte i et kommunalt botilbud for personer med ROP-lidelser. Som i andre studier om botilbud for denne målgruppa (Midjo et al, 2020) hadde de ansatte ulik fagbakgrunn; en betydelig del rapporterte å ha sosialfaglig eller helsefaglig utdanning. Mange hadde flere års arbeidserfaring i sektoren og kan derfor anses som erfarne.…”

“…Mangfold i tjenestene, slik som å legge til rette for at beboere kan komme i kontakt med personer med brukererfaring, eller å muliggjøre samtaler om vanskelige temaer, som eksistensielle og seksuelle behov, er i andre studier trukket fram som betydningsfullt (De Ruysscher et al, 2017). Det at dette nedprioriteres, kan tenkes å henge sammen med rammebetingelser, som tidspress og rigiditet i hvordan arbeidet skal utføres, slik det er rapportert i andre studier (Fugletveit & Hansen, 2013;Healy, 2009;Midjo et al, 2020).…”

“…Samtidig rapporterte Andersen og Ness (2015) at krav til effektivitet og prioriteringer ble opplevd å vaere så stort blant helsearbeiderne at det rammet arbeidsgleden. Også blant ansatte i kommunale botilbud er krav til effektivitet beskrevet som et hinder for god og fleksibel praksis (Midjo et al, 2020).…”

“…Det kan tolkes som at de deltagerorienterte metodene for praksisutvikling kan ha bidratt til å stanse en negativ utvikling i en arbeidshverdag som er preget av fragmenterte tjenester og høye krav til effektivitet. At deltagerorienterte metoder, hvor de ansatte selv er involvert i utviklingen av praksis, kan ha innvirkning på organisasjonsklimaet på arbeidsplassen, samsvarer godt med hva man kan forvente ut ifra at det i utgangspunktet synes å vaere betydelige konkurrerende krav blant ansatte som jobber med personer med ROP-lidelser (Le Boutillier et al, 2015;Midjo et al, 2020). På den ene siden opplever de krav til å jobbe etter recovery-orienterte prinsipper, og samtidig har de liten mulighet til å påvirke sin egen arbeidshverdag og overordnede organisatoriske forhold ved arbeidsplassen.…”

“…For eksempel kan det daglige arbeidet vaere preget av krav til effektivisering og rasjonalisering, noe som kan begrense spillerommet og hvilken hjelp det er mulig å gi (Healy, 2009). Krav til tidsbruk i arbeidshverdagen kan for eksempel medføre barrierer for støtte av beboere (Midjo et al, 2020). Stor grad av turnover blant de ansatte kan videre vanskeliggjøre mulighetene for å bygge relasjoner og tillit mellom tjenesteyterne og beboerne (Le Boutillier et al, 2015).…”