The Association between Adult Participation and the Engagement of Preschoolers with ASD

Abstract

The ability for a child to engage in the classroom is associated with better academic outcomes. Yet, there is limited information on how child characteristics of autism and adult behavior impact engagement. This study examined (1) the pattern of adult participation and child engagement in preschool classrooms that serve children with ASD, (2) the associations between child engagement and adult participation, and (3) how characteristics of ASD (autism severity, language ability, and challenging behavior) moderate the relationship between adult participation and child engagement. Overall, children were less likely to be engaged when adults were actively or passively participating with them. Moderators impacted this relationship. Children with higher levels of autism severity were more likely to be engaged when adults were actively or passively participating with them. Similarly, children with lower language abilities were more likely to be engaged when adults were actively or passively participating with them. Finally, children with higher levels of challenging behaviors were less likely to be engaged when adults were actively or passively participating with them. These findings have important implications for how adults can best support the engagement of children with ASD.

Mapping inclusion of a child with autism in a mainstream kindergarten: how can we move towards more inclusive practices?

“…Vanskene kan påvirke gjensidigheten og engasjementet i relasjoner med andre barn, og utfordre barnas sosiale deltakelse (Locke, Ishijima, Kasari & London, 2010;Verdens helseorganisasjon, 2011). Internasjonalt har mye av forskning på barn med autisme i barnehagealder fokusert på intervensjonsstudier for opplaering, mens det har vaert mindre oppmerksomhet på hvordan personalet støtter dem til sosial deltakelse i situasjoner utenom intervensjonssettinger (Sam et al, 2016). Det er lite forskningsbasert kunnskap om temaet i Norge 2 .…”

“…Flere studier tyder på at personalet i utdanningskontekster kan oppleve betydelige utfordringer med å støtte barn med autisme Lindsay, Proulx, Thomson & Scott, 2013), og gapet mellom målet for sosial deltakelse og det som skjer i utdanningskontekster kan dermed vaere stort (Humphrey & Lewis, 2008b). Det er derfor behov for mer kunnskap om hvordan barn med autisme støttes til deltakelse, og hvilke forhold som kan påvirke personalet i dette arbeidet Humphrey, 2008;Nind, Flewitt & Payler, 2010;Sam et al, 2016;Walker & Berthelsen, 2008).…”

“…Sosial aksepterte barn så ut til å ha funksjonshemminger som i mindre grad påvirket evne til sosial problemløsning og emosjonell regulering. Flere studier har også vist at når barn med autisme i barnehagen engasjerer seg i samhandling, engasjerer de seg mer og over lengre tid når aktivitetene er initiert av barn, enn de gjør i voksen-initierte aktiviteter (Boyd, Conroy, Asmus, McKenney & Mancil, 2008;Reszka et al, 2012;Sam et al, 2016). Fisker (2010) undersøkte i sin studie interaksjoner mellom barn med autisme og kognitive evner i normalområdet og barn med typisk utvikling i danske barnehager, og fant at mange av barna med autisme rettet oppmerksomheten mot andre barn, og i varierende grad også prøvde å utvikle innholdet i samhandling og utforske hverandres ideer i leken, men innholdet i deres samtale utmerket seg ved å vaere forskjellig fra typisk utviklede barn.…”

“…Hvordan barn med autisme deltar sosialt med andre barn kan ha sammenheng med hvordan omgivelsene er organisert (Boyd et al, 2008;Reszka et al, 2012;Sam et al, 2016). Funn tyder på at barna deltar mer sosialt i små grupper enn i større grupper (Anderson et al, 2016;Boyd et al, 2008;Reszka et al, 2012).…”

“…Personalet holder seg ofte i bakgrunnen av barnas lek, mens de støtter barnets deltakelse ved å rette hans oppmerksomhet mot andre barns initiativ, forklarer symbolspråk, og gir diskré verbal og non-verbal støtte. Personalets måter å støtte barnet på er forenlige med funn fra tidligere forskning, som tyder på at aktiviteter initiert av barn fører til at barn med autisme er i interaksjon med andre barn over lengre tid enn når aktiviteten er initiert av voksne (Boyd et al, 2008;Reszka et al, 2012;Sam et al, 2016). Et annet muliggjørende arrangement er at personalet over tid har pratet med de andre barna om barnets autisme, noe forskning har satt i sammenheng med økt sosial deltakelse og aksept fra jevnaldrende (Boutot & Bryant, 2005;Ochs et al, 2001;Tetzchner & Grindheim, 2013).…”