Tenåringsdrikking i utviklingspsykologisk perspektiv

Abstract

<strong><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><p align="left"> </p></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">SAMMENDRAG</span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Hvorfor er alkohol så populært blant unge mennesker? Dette viktige spørsmålet har vært gjenstand for få</p><p align="left">empiriske studier. Forskningsbasert kunnskap om alkoholens positive sider og forsterkende egenskaper er</p><p align="left">derfor av begrenset omfang. Derimot har tallrike undersøkelser fokusert på ulike skadevirkninger som følge</p><p align="left">av tenåringsdrikking. Resultatene av denne forskningen har bidratt til å understreke behovet for en aktiv</p><p align="left">rusforebyggende innsats. Innsikt i alkoholens opplevde goder er imidlertid nødvendig for å kunne utvikle</p><p align="left">effektive forebyggingsstrategier. På denne bakgrunn er søkelyset i artikkelen rettet mot psykososiale funksjoner</p><p align="left">ved unge menneskers drikkevaner. Spørsmål knyttet til gruppepress og modell-læring vil også bli berørt.</p><p align="left">Hensikten er å formidle sentrale funn fra nyere forskning på feltet. Oppsummeringsvis tyder resultatene på at</p><p align="left">alkohol har en særlig appell til ungdom som er veltilpassede og sosialt anlagte. Samtidig ser det ut til at</p><p align="left">drikking kan bidra til å fremme utviklingsprosessen i ungdomstida, men at det primært handler om indirekte</p><p align="left">effekter. Hvilke implikasjoner de ulike funnene har mht. forebygging, er skissert i avslutningsdelen.</p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Pape H.</p></span></span></span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left"> </p></span></span><p align="left"><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">Teenage alcohol use from the perspective of psychological development.</span></span></strong><em><span><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><p align="left">Nor J Epidemiol</p></span></span></em></span><em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-ItalicMT;"><p align="left"><strong>E</strong></p><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><p align="left">Why is alcohol so popular among young people? So far, few studies have addressed this important question.</p><p align="left">The body of scientific research on the positive and reinforcing aspects of drinking is accordingly of limited</p><p align="left">extent. Numerous studies have focused on the harmful effects of teenage alcohol use and the findings clearly</p><p align="left">underscore the importance of primary prevention. Knowledge about the perceived advantages of alcohol use</p><p align="left">is needed to develop effective preventive programs, however. On this background, the article focuses on</p><p align="left">psychosocial functions of youthful drinking. Findings from recent research regarding the link between alcohol</p><p align="left">use and various indicators of adolescent adjustment are reviewed. In conclusion, empirical evidence indicates</p><p align="left">that alcohol has a special appeal to well-adjusted adolescents. Indirectly, drinking may also promote</p><p align="left">sociability and psychological development in young people. The article also discusses the importance of peer</p><p>pressure and social modelling. Finally, some implications for preventive efforts are outlined.</p></span></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><strong>NGLISH SUMMARY</strong></span></span></em><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">1996; </span></span><strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPS-BoldMT;">6 </span></span></strong><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;"><span style="font-size: x-small; font-family: TimesNewRomanPSMT;">(1): 85-90.</span></span></p>

Nordiske ungdommers holdninger til likestilling

“…Unge menneskers eksperimentering med og bruk av rusmidler kan btraktes som et ritual, eller en innvielse. Han eller hun har tatt steget fra å vaere barn til å bli ungdom (Pape 1996, Aas 1995. Slik kan det å drikke alkohol betraktes som del av et frigjøringsprosjekt i retning mer sjølstendighet, en mer avansert sosial rolle og en markering av at barndommen er slutt.…”