Tekstilaktivitet anno 1960 i lys av ansvarlig kreativitet 

Abstract

I 1960 ble håndarbeid, sløyd og tegning slått sammen til faget forming i Norge. Hovedmålet for faget var å kultivere skapende krefter og estetisk følsomhet. Mens forming har blitt beskrevet som et individfrigjøringsprosjekt, er dagens kunst- og håndverksfag mer orientert mot samfunn og framtid, inkludert bærekraft. Denne artikkelen bygger på konseptet ansvarlig kreativitet, der elevenes kreative arbeider blant annet kobles til etiske og samfunnsrelevante tematikker. Artikkelen søker svar på forskningsspørsmålet: I hvilken grad svarer tekstilaktivitet i forming fra 1960 til konseptet ansvarlig kreativitet, og hvordan kommer dette eventuelt til uttrykk? Med assemblage som metodisk tilnærming analyserer artikkelen forsøks­planen fra 1960 med særlig vekt på tekstilaktivitet. Analysen identifiserer nøkkelbegreper i tekstmaterialet, etablerer lenker og drøfter relasjoner mellom disse. Gjennom fleksible, visuelle forma­sjoner fremtrer ulike sider ved faget. Forsøksplanen fra 1960 bruker ikke spesifikt begrepet kreativitet, men rommer et spenn mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag. Tekstilaktivitet anno 1960 vektlegger det nære for å kunne strekke seg inn i framtiden. Der forming var rettet mot eget liv og egne framtidsscenarier, er det globale perspektiver og scenarier som i dag aktualiseres gjennom ansvarlig kreativitet. Analysen løfter frem det brede spekteret som kan ligge til virkelighetsnære oppdrag, også med relevans for undervisning i dag. Artikkelen argumenterer for at historisk materiale kan gi perspektiver som aktualiserer skolefagene slöjd og kunst og håndverk i møte med bærekraftstematikk. Keywords: Ansvarlig kreativitet, assemblage, forming, tekstil, læreplan, virkelighetsnær