Teknologi og forskningslære i videregående skole: Hvem er lærerne og hvordan former de faget?

Abstract

InnledningMed Kunnskapsløftet fikk vi Teknologi og forskningslaere (ToF) som et nytt programfag i videregående skole. Faget er et tilbud til elever i programområde for realfag, og skal gi disse elevene erfaring med realfagene i praktiske og samfunnsmessige sammenhenger. Faget baserer seg på ulike fagtradisjoner, men mangler foreløpig en egen identitet som skolefag. Det er derfor vesentlig hvordan den enkelte laerer bruker sin kompetanse i å realisere ideene og intensjonene som er nedfelt i et forholdsvis kortfattet laereplandokument.I denne artikkelen presenteres en undersøkelse av disse laererne: Hva slags bakgrunn har de, og hvordan ser de på egen kompetanse i forhold til faget? Hvordan preger laerernes bakgrunn deres tolkning av laereplanen? Hva legger de inn i undervisningen for å nå kompetansemålene for elevene? Hvilke sider av faget skaper utfordringer for dem som laerere?Undersøkelsen belyser disse spørsmålene ved hjelp av et skriftlig spørre-skjema og intervjuer med utvalgte laerere.

Utvikling av naturvitenskapelig talent og kreativitet - et nordisk perspektiv

“…Det mest markerte tiltaket i forhold til å legge økt vekt på kreativitet og innovasjon er kanskje likevel innføring av et nytt programfag ved navn «Teknologi og forskningslaere» (Utdanningsdirektoratet, udatert a). I følge Bungum (2009) var hensikten med å opprette faget at elevene skulle få møte realfagene i kreative og tverrfaglige sammenhenger. Laereplanen sier at faget skal «bidra til å vise at samspillet mellom [kunnskapsområdene teknologi og forskningslaere] kan skape en arena for kreativitet og innovasjon» (Utdanningsdirektoratet 2006b:1).…”

“…Mange av formuleringene og begrepene som brukes om fagets hovedområder viser også at dette er ment å vaere et fag der man må jobbe kreativt og skapende («utvikling av produkter», «utprøving», «teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng», «problemformuleringer, planlegging og gjennomføring av vitenskapelige undersøkelser», «eksperimentering»). Laereplanen gir imidlertid relativt stor frihet, og en undersøkelse av Berit Bungum (2009) viser at laerers bakgrunn og kompetanse dermed får tilsvarende stor betydning for kontekst og innhold i elevenes prosjekter.…”