Tales of a stitched anus: fictions, analytics, and personhood in Kilimanjaro, Tanzania★

Abstract

This article revisits the fiction explored by Sally Falk Moore more than forty years ago that initiation among the Chagga‐speaking people of Tanzania's Kilimanjaro region involved men having their anuses plugged and stitched to ensure complete digestion. It combines historical sources and contemporary fieldwork material on which it deploys an anthropological analytic adopted from Marilyn Strathern's account of the partible person of Melanesia. The move makes room for the Chagga concept of horu and investigates how this life force is converted and conveyed by means of different parts of the body, which emerge as both effects of and means for its transfers and transformations. It renders the person a composite of social relations that are objectified in his or her body, and constitute persons as husbands and wives, and male and female. Gender categories and positions are thus modes of being that emerge as effects of particular relations. These also involve bodily alterations, like the stitched anus, that channel horu in specific forms and in certain directions for particular purposes. The result is not a partible person, but a vectorial person that is a conduit of life force.

Exquisite Corpses and backward glances: European social anthropology 2019

“…The article focuses strongly on the joy and pleasure that the miniatures bring to mediate the encounter between the participants and the saint, reflecting Lévi‐Strauss’s observation that miniaturisation increases material sensual appreciation. Mixing contemporary fieldwork and analysis of historical ethnographic data, Myhre (2019) refocuses aspects of Strathern’s theory of partible personhood in Melanesia on an initiation ritual among the Chagga in Tanzania that was recorded back in the 1860s. He brings a contemporary perspective to bear on this historical material.…”

Antropologi på film

“…Utsagnet antyder hvordan geita er et produkt av hans dvelen, som han gir for å sikre videre ikaa på hjemstedet. Dette understrekes gjennom gavens navn, der shumbwa er en arkaisk term ingen kan redegjøre for, men maoko betyr «armer» eller «hender», som spiller sentrale roller i hagebruket og dyreholdet, der disse kroppsdelene omdanner og overfører horu, som så resulterer i avlinger og dyr som blir føde for mennesker og gir opphav til kroppslig styrke og substanser som blod, saed og brystmelk (Myhre, 2017;2019). I tråd med dette er Atalis mors respons på gaven et imperativt utsagn om at han skal motta resultater dersom han dyrker jorda og aler opp husdyr eller utfører lønnsarbeid.…”

“…Den siste påstanden bygger på hvordan livskraftige substanser som øl, melk og kjøtt helles og legges på bakken, og som i Atali's Gift artikuleres i termer av fortsatt dvelen. I filmen omtaler Myhre dette som et bytte, men påstanden er forløper til senere argumenter og tekster som utforsker hvordan omdannelsen og utvekslingen av livskraft kan kaste nytt lys over og modifisere det antropologiske begrepet om gave (Myhre, 2018(Myhre, , 2019. En av disse tekstene utforsker for øvrig hvordan begrepet om horu har en videre distribusjon i regionen som problematiserer forestillingen om avgrensete sosiale enheter, og elaborerer filmens påstand om at seremonien i slettelandet går på tvers av nasjonale, etniske og språklige grenser.…”

“…Dette understrekes ved at blandingen vanligvis kastes både på beboernes rygg og bryst, og således på de kroppsdelene som fremheves i forbindelse med sex, fødsel, amming og barnepass (se Myhre, 2013b;2014;2019). Til slutt tråkkes drikkekaret i stykker, og bitene samles sammen med kosten og andre objekter knyttet til dødsfallet, som i dette tilfellet inkluderer myggnettet som avdøde tok tauet fra for å henge seg.…”

First Book Symposium

“…Similarly, Wittgenstein's conception of language and meaning does not regard the integration of instances and element into larger systems, but the way language-games arise from 2 and sink back into a form of life. Paraphrasing two forthcoming texts, both cases concern the becoming and being of relational composites, where each iteration involves and contains connections to other ones (Myhre 2019a;2019b). It follows from this that the ethnographic material the book relies on is not 'individualised discourses and accounts', but events that can be mined for their intensive properties and recursive processes.…”