Systematiske oversikter om effekt av tiltak

Korrespondanse: Per Olav Vandvik, E-post: per.vandvik@gmail.com Telefon: 97 51 23 91 SAMMENDRAG Trygg og effektiv diagnostikk, pleie og behandling fordrer at helsepersonell har tilgang til oppdatert og gyldig forskningsbasert kunnskap, fortrinnsvis i form av faglige kliniske retningslinjer utviklet med tilfredsstillende metodikk. De fleste retningslinjer har imidlertid betydelige svakheter med hensyn til både kunnskapsgrunnlag, utvikling av anbefalinger, presentasjonsformater og oppdatering. Nye definisjoner, standarder og metoder for kunnskapsbaserte troverdige retningslinjer gir langt bedre muligheter enn tidligere for å lykkes i arbeidet med å utvikle og implementere retningslinjer, men stiller samtidig større krav til metodekompetanse, klinisk ekspertise og tid. I vår digitale tidsalder åpner ny nettbasert teknologi for bedre disseminering av retningslinjer til frontlinjene i klinikken, og til å dele kunnskap med pasienter i konsultasjonen, for eksempel gjennom smarttelefoner og lesebrett. Gjennom et praktisk eksempel redegjør vi i denne artikkelen for nye definisjoner, standarder, metoder og verktøy for utvikling, disseminering og oppdatering av faglige retningslinjer. GRADE-systemet er en sentral komponent i dette. Det er nå mulig å lage troverdige retningslinjer som klinikere og pasienter kan ta i bruk i en travel hverdag. Det gjenstår å se hvordan myndighetene og fagmiljøene vil bidra for å sikre pasienter trygg og effektiv behandling gjennom utvikling av denne nye generasjonen av kliniske retningslinjer. Vandvik PO, Berg R, Vist G. A new generation of trustworthy clinical practice guidelines. Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 197-204.This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.

Section: Formulering Av Kliniske Spørsmålunclassified

En ny generasjon troverdige kliniske retningslinjer

Vandvik¹,

Berg²,

Vist³

2013

“…Den kombinerer (oftest kvantitative) data, gjerne i meta-analyser, som oftest for å kunne trekke slutninger om kausalitet. Aggregative synteser er naermere beskrevet av Jamtvedt og Smedslund i dette nummeret av Norsk Epidemiologi (17,18). Mot midten av spekteret er tilnaerminger som integrerer flere datasett i samme systematiske oversikt, gjerne ved at kvalitative forskningsresultater brukes til å supplere informasjon fra analyser av kvantitative datasett om effekt av tiltak.…”

Section: Aggregativ Fortolkendeunclassified

Systematiske oversikter og kvalitativ forskning

Berg¹,

Munthe‐Kaas²

2013

Interessen for å samle og syntetisere kvalitative studier i systematiske oversikter er voksende. Det pekes blant annet på at sammenstillinger av kvalitativ forskning har stor verdi når det gjelder potensialet til å informere politikk og praksis. Systematiske oversikter om effekt gir innsikt i hvorvidt et tiltak virker; systematiske oversikter med kvalitativ forskning gir innsikt i hvordan og hvorfor eventuelle virkninger oppstår. Nytten av denne type oversikter erkjennes nå bl.a. av internasjonale organisasjoner som Cochrane og Campbell-samarbeidene. I Cochrane-håndboka vises det til at kvalitativ forskning kan bidra med nyttig informasjon på flere måter: Kvalitative datasett kan informere, styrke, utvide og supplere systematiske oversikter om effekt av tiltak. Metodene for gjennomføring av oversikter med kvalitativ forskning er i rask utvikling, og det fins for øyeblikket ingen standard tilnærming. Når det gjelder søk etter kvalitative studier må disse ofte være bredere, men forøvrig gjelder mange av de samme prinsippene som for litteratursøk innen systematiske oversikter om effekt av tiltak. Det forskes på og debatteres om hva slags kriterier som bør benyttes i utvelgelsen av kvalitative studier og hvorvidt man skal ekskludere studier basert på metodologisk kvalitet. Det fins flere ulike måter å syntetisere resultater fra kvalitative studier på, og det er også mulig å sammenstille resultater fra både kvalitative og kvantitative studier i én analyse. De mest hyppig brukte metodene er metaetnografi og tematisk analyse.Berg RC, Munthe-Kaas H. Systematic reviews in qualitative research. Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 131-139.ENGLISH SUMMARYThere is growing interest in summarising and synthesising qualitative research in systematic reviews. Among other things, this indicates an increasing appreciation for the potential role of qualitative evidence in informing policy and practice. While systematic reviews of effect studies can establish whether an intervention works, systematic reviews of qualitative research can offer insights into the “how” and “why” of potential effects. The importance of such questions, and the value of systematic reviews of qualitative research, is now recognized by a number of international organizations, including the Cochrane and Campbell Collaborations. The Cochrane Handbook describes four ways in which qualitative research can contribute to evidence-based practice, namely by informing, enhancing, extending, and supplementing systematic reviews of the effect of interventions. The methodology for conducting reviews of qualitative research is rapidly developing, and at present there is no standard approach. Systematic searches for qualitative research are often more broadly cast but otherwise follow many of the same principles of a literature search within a systematic review of effect. There are ongoing debates and research regarding criteria for inclusion of studies in general, and whether to include studies of low methodological quality in particular. An array of methods to synthesise qualitative evidence exists, and such evidence may also be synthesised together with quantitative evidence. Meta-ethnography and thematic analysis are the most commonly used synthesis methods.

“…Hvordan går vi i Kunnskaps-senteret fram for å finne og for å velge ut de dataene vi baserer våre modeller på? Vårt utgangspunkt er det samme som når man utarbeider systematiske oversikter, nemlig at det gjelder å finne best mulige data og at ikke alle data er til å stole på (18). Vi presenterer noen avveininger ved valg av data under.…”

Section: Valg Av Data (Input)unclassified

Helseøkonomisk evaluering ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Hagen¹,

Wisløff²,

Klemp³

2013

Seksjon for legemidler og helseøkonomi, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestenKorrespondanse: Marianne Klemp, E-post: marianne.klemp@kunnskapssenteret.no Telefon: 93 41 98 95 SAMMENDRAGPå grunn av begrensede ressurser kan ikke alle nye metoder som er effektive bli introdusert i helsevesenet. Det er derfor nødvendig å prioritere mellom disse nye metodene. Helseøkonomiske evalueringer kan vaere et nyttig verktøy for å synliggjøre kostnader og helseeffekter knyttet til ulike metoder.Helseøkonomiske evalueringer er en integrert del av de fleste medisinske metodevurderinger (HTAs) utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). Disse helseøkonomiske evalueringene er vanligvis basert på modeller som bruker forskjellige typer publiserte data for å beregne forventede kostnader og helseeffekter knyttet til ulike behandlingsalternativer.I denne artikkelen presenterer vi noe av det metodiske grunnlaget for økonomiske evalueringer utført ved Kunnskapssenteret. Vi beskriver hvordan vi går fram for å sette opp en slik modell og diskuterer noen av de ulike typer av data som er nødvendige. En egen seksjon på følsomhetsanalyser og usikkerhetsaspekter er gitt på slutten, og dette kobles til et annet mulig resultat av helseøkonomiske evalueringer: kostnadseffektiviteten av å utføre ny forskning. ENGLISH SUMMARYDue to resource constraints, all new interventions that are effective cannot be introduced into the health care system. Hence, it is necessary to prioritize between these new interventions. Health economic evaluations can be a useful tool to illustrate the costs and health outcomes associated with different treatment options. Health economic evaluations are an integral part of most health technology assessments (HTAs) performed by the Norwegian Knowledge Centre for the Health Services (NOKC). These health economic evaluations are usually based on models that synthesize different types of published data, in order to calculate the expected costs and health outcomes associated with different diagnostic or treatment options.In this article we present parts of the methodological basis for economic evaluations conducted at NOKC. We describe how to set up a decision model and discuss some of the different types of data required. A special section on sensitivity and uncertainty aspects are given at the end, providing a link to a second output from health economic evaluations: cost-effectiveness of conducting new research.This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution Licence, which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. INNLEDNINGEn medisinsk metodevurdering (engelsk: Health Technology Assessment, HTA) inneholder i tillegg til en systematisk oversikt om effekt av tiltak også analyser av konsekvenser ved å innføre en ny metode. Dette kan vaere analyser av økonomiske, organisatoriske, etiske og juridiske konsekvenser for pasient og samfunn. En vurdering av to eller flere av disse aspekten...