Sykepleiernes erfaringer med brukerveiledning i psykiatriske dagsentra

Abstract

Opptrappingsplanen introduserer begrepet psykisk helsearbeid i kommunene. Det innebaerer et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud, og det vektlegges også en bedring av levekår, boforhold, arbeid, aktivitet og sosial inkludering. Fra 1997 til 2008 har det skjedd en oppbygging av det psykiske helsearbeidet i kommunene. Oppbyggingen er gjennomført med midler knyttet til Opptrappingsplanen for Psykisk Helse (1). I denne prosessen er de psykiatriske dagsentrene blitt en del av de kommunale tjenestene som nå er innlemmet i en samlet kommunal helse og omsorgstjeneste. Med et ekstra tilskudd på over 24 milliarder over åtte år, ønsket Stortinget å bedre behandlingstilbudene for personer med psykiske lidelser (2). Målet var å sikre et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk. Psykiatriske dagsenter er en del av dette behandlingsnettverket, der dagsentrenes formål er å tilby sosialt felleskap og meningsfylte aktiviteter for brukere med psykiske lidelser.Dagsentrene drives ut fra ulik ideologi og det er forskjellig struktur og innhold på de forskjellige dagsentrene. Tilbudet er frivillig og brukerne kan komme innom uten fast avtale og vaere med i aktiviteter sammen med andre. Slik blir dagsenteret en viktig møteplass der brukerne kan få tilbud om støttesamtaler etter avtale. Dagsentrene kan dermed vaere viktige arenaer for hjelp og støtte. I følge psykiatrisk sykepleier Robberstad (3) vil det for en del brukere vaere mest naturlig å få fotfeste i grupper og aktiviteter sammen med andre. Både Stortingsmelding nr. 25 (2), Opptrappingsplan for Psykisk Helse (1) og Veileder for Psykisk Helsearbeid i kommunehelsetjenesten (4) fokuserer på at mennesker trenger meningsfylte aktiviteter og et sosialt fellesskap i hverdagen. Sosiolog og arbeidsforsker Alm Andreassen (5), forskerne Lundemark og Winter Jensen (6) viser at enkelte mestrer å vaere i et tilrettelagt arbeide, men noen faller utenfor og trenger et lavterskeltilbud på psykiatriske dagsenter slik psykiatrisk sykepleier Langeland (7) påpeker. Dagsentrene er viktige støttespillere i oppbyggingen av menneskers nettverk i følge psykiater Dalgard (8), sykepleier og sosiolog Lillestø & sosiolog Hansen (9) og psykiatrisk sykepleier Robberstad (3).Vi ønsket med denne studien å finne ut hvordan sykepleiere som arbeider på psykiatriske dagsentra erfarer sin rolle og funksjon. Det er gjort få forskningsstudier om dette temaet bortsett fra den psykiatriske sykepleieren Robberstads (3) studie som er gjort for 15 år siden der hun studerte innholdet i psykiatriske dagsentra i Norge. Fordi vi har valgt et sykepleieperspektiv i forskningen vår, har vi tatt utgangspunkt i det professor og psykiatrisk sykepleier Martinsen (10) skriver om omsorg. Hun skriver at omsorg er et grunnbegrep i sykepleien. Omsorg er et moralsk begrep og en grunnleggende verdi for livsførsel i relasjoner gjennom praktisk arbeid. Moral har med kvaliteten i de mellommenneskelige forhold å gjøre, og moral har med hvordan man er tilstedet i relasjonen. Martinsens omsorgsbegrep er universelt og gjør seg gjeldende ...

Fra behandling til recovery. En review-studie av forskning på dagsentra for mennesker med psykiske lidelser

“…Samtidig skulle brukerne selv, men også frivillige delta i driften (Hope og Pullen, 1985). Aktiv brukermedvirkning blir understreket som et viktig mål (Saeterstrand, 2004;Weinstein, 2006;Saeterstrand og Møllersen, 2010 (Tjörnstrand et.al., 2011). Uansett understreket forskningen at programmene representerte en regelmessighet som hjalp brukerne til å finne en dagsrytme.…”

“…Han var ansvarlig for den totale omsorgen og for opplaering av brukerne og ansatte. De ansatte kunne også vaere sykepleiere, ledsagere og sosionomer (Greiff og McDonald, 1973;Saeterstrand og Møllersen, 2010). I flere dagsenter er lederen ergoterapeut.…”

“…En annen studie viser at brukerne var ensomme når dagsenteret var stengt (Weinstein, 2006). En studie av sykepleieres erfaringer med brukerveiledning i dagsenter understreker at deres viktigste oppgave var å legge til rette for sosialt samvaer (Saeterstrand og Møllersen, 2010). I en historisk gjennomgang av utviklingen av dagsenter i Storbritannia (fra 1946 til 1995) finner Bryant et.…”

“…I senere studier brukes begrepene «long term mental ill» eller «mentally handicapped» (Hope og Pullen, 1985), men etter hvert dokumenteres en dreining mot ideologier som synes mer inspirert av humanistisk og samfunnsfaglig tenkning hvor normalisering og integrering i samfunnet er uttalte mål. Psykiaterne har forsvunnet sammen med sykdomsfokuset, og ansatte er nå aktivitører, ergoterapeuter og sosionomer (Rebeiko et.al., 2000, Saeterstrand og Møllersen, 2010. Dessuten viser noen studier at ledsagere, brukerne selv og frivillige også medvirker i driften (Saeterstrand og Møllersen, 2010).…”

“…Psykiaterne har forsvunnet sammen med sykdomsfokuset, og ansatte er nå aktivitører, ergoterapeuter og sosionomer (Rebeiko et.al., 2000, Saeterstrand og Møllersen, 2010. Dessuten viser noen studier at ledsagere, brukerne selv og frivillige også medvirker i driften (Saeterstrand og Møllersen, 2010). En tro på at brukerne selv kan delta i demokratiske prosesser er fremtredende.…”