Supervising mentors’ lived experience on supervision in teaching, nursing and social care education. A participation-oriented phenomenological study

Abstract

Research concerning the supervisor role in separate educational programmes has been undertaken, but cross-professional studies are few. The aim of this study was to explore the lived experience of supervising mentors in Sweden during the practice-based, off-campus sections of the education in teaching, nursing, and social care. The study used a participatory phenomenological approach in which four researchers and nineteen supervising mentors worked together in the research process which was accomplished in four different phases. The data collecting method used was interview. The results constituted a main essence entitled ''Struggle of power and control of professional quality enhancement'' built upon four themes: ''Constitutes a motivating force'', ''Feelings of responsibility'', ''Feelings of frustration'' and ''Wishes for alteration''. Conclusions from the study are that communication, information and contact between the professionals in the fields and university teachers need to be strengthen to keep up supervising mentors' motivating force and to give them support.

The Principles and Practices of Supervision That Supports the Development of Inclusive Teacherhood

“…The most central methods of supervision are reflection and dialogue (Löfmark, Morberg, Öhlund, & Ilicki, 2009). The supervisee's reflection and progress are supported by leaning of experiences of success and goal-setting (McCurdy, 2006;Stark, Frels, & Garza, 2011).…”

Praksisveilederes opplevelse av et nytt veilednings- og vurderingsverktøy for sykepleierstudenter i praksis – en evalueringsstudie

“…Dette var også noe som fremkom i rapporten til Kårstein & Caspersen (2014), Praksis i helseog sosialfagutdanningene. Derimot ble det funnet flere studier som omhandlet praksisveiledernes erfaringer med veiledning og vurdering av studenter i klinisk praksis (Frøysa, Møllersen & Alteren, 2013;Aigeltinger, Haugan & Sørlie, 2012;Wangen, Torjuul & Sørlie, 2010;Löfmark, Morberg, Öhlund & Ilicki, 2009). Funn i disse studiene viste at praksisveiledere opplevde veilederrollen som betydningsfull for studentenes praksisstudier (ibid.).…”

“…Funn i disse studiene viste at praksisveiledere opplevde veilederrollen som betydningsfull for studentenes praksisstudier (ibid.). I studiene til Aigeltinger, Haugan & Sørlie (2012) og Löfmark et al (2009) kom det frem at praksisveiledere opplevde å vaere usikre, utilstrekkelige og alene i veilednings-og vurderingsarbeidet. Det kom også frem at de savnet tydeligere kriterier fra høgskolen i hvordan veilede og vurdere studentene i deres faglige og personlige laeringsprosess.…”

“…Andre studier har belyst at praksisveiledere etterspurte veiledningsstøtte i hvordan de skulle vurdere studentenes kompetanse rettferdig, konstruktivt og objektivt, da de opplevde dette spesielt problematisk (Jokelainen, Turunen, Tossavainen, Jamookeeah & Coco, 2011;Aigeltinger, Haugan & Sørlie, 2012). Löfmark et al (2009) fant at praksisveiledere opplevde både frustrasjon og bekymring over begrenset faglig oppfølging og anerkjennelse fra høgskolen. Funn i flere studier viste at praksisveiledere fremhevet viktigheten av å ha en felles forståelse med utdanningsinstitusjonen om hvilken rolle og hvilket ansvar praksisveilederne skal ha for studentenes laering i praksis (Frøysa, Møllersen & Alteren, 2013;Aigeltinger, Haugan & Sørlie, 2012;Löfmark et al, 2009).…”

“…Löfmark et al (2009) fant at praksisveiledere opplevde både frustrasjon og bekymring over begrenset faglig oppfølging og anerkjennelse fra høgskolen. Funn i flere studier viste at praksisveiledere fremhevet viktigheten av å ha en felles forståelse med utdanningsinstitusjonen om hvilken rolle og hvilket ansvar praksisveilederne skal ha for studentenes laering i praksis (Frøysa, Møllersen & Alteren, 2013;Aigeltinger, Haugan & Sørlie, 2012;Löfmark et al, 2009). …”