Studieveiledning i høyere utdanning

Abstract

Universitetslektor, Institutt for pedagogikk og livslang laering Norges teknisk naturvitenskapelig universitet kristin.landro@ntnu.no Wenche M. Rønning Forsker, Institutt for pedagogikk og livslang laering Norges teknisk naturvitenskapelig universitet wenche.m.ronning@ntnu.no SAMMENDRAGDenne studien undersøkte forholdet mellom studieveilederes oppfatning av sin egen kompetanse, og studentenes opplevelse av veiledningen de har fått. Studien ble gjennomført i 2015 ved et norsk universitet, og besto av spørreskjema til studieveiledere og fokusgruppeintervjuer med studenter.Resultatene viser at studieveiledere er mer komfortable med å gi veiledning om tekniskfaglige spørsmål enn person-og helserelaterte spørsmål, ettersom dette vil kreve en annen type kompetanse. Mange (66 prosent), uavhengig av hvor de jobbet og hvor mye tid de hadde til veiledning, uttrykte behov for å bli bedre kvalifisert innenfor relasjonskompetanse for å kunne håndtere veiledninger hvor studentene kommer med personlige, gjerne sammensatte problemer. Dette funnet ble også reflektert i studentenes erfaringer med veiledningen de hadde fått. Mange savnet å bli sett som «hele» mennesker, med sammensatte behov og forventninger om hjelp. Noen få hadde imidlertid vaert heldige å tilfeldig treffe på veiledere som kunne hjelpe dem også i slike spørsmål. Når våre funn tyder på at studieveiledningstilbudet til en viss grad er preget av tilfeldigheter, bør det vies oppmerksomhet slik at det kan forbedres. Nøkkelord studieveiledning, studiekvalitet, relasjonskompetanse, høyere utdanning ÅRGANG 41, NR. 3-2018, S. 331-346 ABSTRACT This study investigated the relationship between student counselors' perception of their own competence, and students' perception of the counseling they received. The study was conducted in 2015 at a Norwegian university, where counselors responded to a questionnaire and students were interviewed.The results from the survey showed that student counselors are more comfortable addressing topics related to "technical" issues, than having to address personal and health related matters. In addition, 66 percent of the counselors expressed a need to become more qualified in terms of "relational" counseling. This result was not correlated with their position in the organization, nor with the proportion of student counseling included in their role description. This was also reflected in the students' own experiences with the counseling they had received. Many of them expressed missing being regarded as "whole" persons, with a diversity of needs, while a few considered themselves lucky that they by chance had met a counselor that was able to help in this respect. From this it may look like chance characterizes the type of help offered to students. Our conclusion is that expanding student counselors' competencies in the relational domain needs attention as part of the efforts to improve student counseling services.