Students’ critical analyses of prominent perspectivesin a digital multimodal text

Molin, Lisa; Godhe, Anna-Lena

doi:10.18261/issn.1891-943x-2020-03-02

Cited by 6 publications

(8 citation statements)

References 25 publications

(44 reference statements)

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Studier som undersøker elevers kompetanse i kritisk lesing, innebaerer intervjustudier (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017;Veum & Eilertsen, 2019), analyser av data fra kvantitative undersøkelser som PISA og nasjonale prøver (Frønes, 2017;Frønes & Narvhus, 2012;Roe et al, 2018;Weyergang & Frønes, 2020;Weyergang, 2022), eller andre typer leseoppgaver eller spørreundersøkelser som er konstruert av forskerne (Lønnum & Mørk, 2020;Molin & Godhe, 2020;Nygren et al, 2020;Nygren & Guath, 2019;Undrum, 2022;. Kategorien inkluderer også studier innenfor kognitiv leseforskning, der forskere har gjennomført eksperimenter for å undersøke sammenhengen mellom elevers leseforståelse og ulike bakgrunnsvariabler (Bråten et al, 2013(Bråten et al, , 2014Bråten & Strømsø, 2009;Ferguson et al, 2013).…”

Section: Kategoriseringunclassified

Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk

Weyergang

Frønes

Siljan

2023

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

Denne studiens mål er å utvikle et praktisk-didaktisk rammeverk for å operasjonalisere og vurdere elevers kompetanse i kritisk lesing. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 framheves det at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de leser. Selv om det er bred enighet om at kritisk refleksjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk kan bety. En del av arbeidet med å sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse innebærer å utvikle vurderingsverktøy. Vurdering gir ikke bare informasjon om hva elever mestrer og ikke mestrer, men kan også modellere og konkretisere ulike tilnærminger til tekster. Det har riktignok vist seg å være utfordrende å vurdere kritisk lesing, blant annet fordi begrepet er vagt og krevende å definere. I denne studien utfører vi en litteraturgjennomgang av skandinaviske studier som berører kritisk lesing i en utdanningskontekst, og fokuserer på lesing av sakprosatekster innenfor norsk og samfunnsfag. Gjennomgangen genererer en praktisk-didaktisk modell med mulige dimensjoner av kritisk lesing. I diskusjonen eksemplifiserer vi hvordan dimensjonene kan bli observerbare i vurderingssituasjoner i skolen og drøfter modellens begrensninger og praktiske nytteverdi. English abstract How to assess students’ critical reading? Proposal for a practice-oriented framework The aim of this study is to develop a practice-oriented framework for operationalizing and assessing students’ critical reading. The Norwegian curricula, Kunnskapsløftet 2020, emphasize the importance of students’ adopting a critical perspective when reading. Although there is broad agreement about the importance of critical reflection in reading, it is difficult to specify what critical means. To ensure that students develop necessary reading skills, we need assessment tools. Assessment gain information about the students’ competence, in addition, the assessment may have a modeling function by concretizing textual approaches. However, it has proven to be challenging to assess critical reading, partly because the term is vague and difficult to define. We conduct a literature review of the field of critical reading in education, based on Scandinavian studies. We focus on reading of non-fiction texts in Norwegian Language Arts and Social Science. The review generates a practice-oriented model with dimensions of what critical reading can entail. In the discussion, we exemplify how the dimensions can become observable in an assessment situation. Furthermore, we discuss the model’s limitations and practical use.

show abstract

Section: Kategoriseringunclassified

Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk

Weyergang

Frønes

Siljan

2023

NJLR

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Dette kan tolkes som at ungdommene besitter en viss sjangerkompetanse, ettersom tekstene kan sies å vaere typiske for sosiale medier. Samtidig tyder beskrivelsen på at ungdommene trenger å bevisstgjøres hvilket meningspotensial som ligger i alle modaliteter, også i bilder, noe som samsvarer med funn fra tidligere studier (Molin & Godhe, 2020;Roe et al, 2018). Bruken av ord som «vanlig» kan dessuten signalisere at ungdommene anser tekstene som naturlige eller uproblematiske.…”

Section: å Vurdere Hvem Sine Interesser Tekstene Tjenerunclassified

“…En studie fra Sverige, hvor 14 og 15 år gamle ungdommer analyserte en multimodal digital tekst, viser at elever har lite erfaring med kritisk vurdering av multimodale tekster (Molin & Godhe, 2020). Ved å arbeide med en slik tekst i klasserommet, fikk elevene imidlertid trening i å reflektere over hvordan bestemte perspektiver konstrueres gjennom samspillet mellom ulike modaliteter (Molin & Godhe, 2020, s. 162).…”

unclassified

Kritisk tilnærming til tekster i sosiale medier

Undrum

2022

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

I denne artikkelen presenteres en studie med forskningsspørsmålene: Hvordan anvender influensere verbale og visuelle ressurser i Instagram-tekster? og Hvilke utfordringer oppstår i ungdommers møte med tekstene? Bakgrunnen for studien er den norske læreplanens beskrivelse av kritisk tilnærming til tekst som et av kjerneområdene for norskfaget. Elevene skal lære å vurdere og reflektere over teksters troverdighet og påvirkningskraft. I sosiale medier eksponeres ungdom for mye reklame, blant annet i form av influensermarkedsføring. Det første forskningsspørsmålet besvares gjennom en multimodal kritisk diskursanalyse av tre markedsføringstekster fra norske influensere på Instagram. Det andre forskningsspørsmålet besvares gjennom en spørreundersøkelse, hvor 49 ungdommer på 14 og 15 år blir bedt om å vurdere de tre tekstene. Et sentralt funn er at det benyttes en hybrid av personlige og kommersielle diskurser i influensernes tekster. Av ungdommenes svar i spørreundersøkelsen framgår det at denne hybriden gjør det utfordrende å avdekke hva som er hensikten med tekstene og hvem sine interesser tekstene tjener. Studien indikerer at sammenblandingen av diskurser er blitt så normalisert at denne hybriden oppfattes som naturlig og uproblematisk. Tidligere forskning viser at det kan være utfordrende for unge å vurdere digitale og kommersielle tekster kritisk. I denne studien presenteres det noen nye utfordringer som oppstår i takt med det digitale tekstsamfunnets utvikling av nye former for markedsføring. Studien illustrerer viktigheten av å ha en kritisk tilnærming til tekster som forbindes med elevenes fritid, i arbeidet med å utvikle kritisk tekstkompetanse i norskfaget.

show abstract

“…Laerebøker og eksamensoppgåver i norsk for den vidaregåande skulen har lenge vektlagt kritiske (retoriske) analysar av sakprosasjangrar som er eksplisitt argumenterande og tydeleg legg opp til å påverke lesaren (Bakken, 2020, s. 257). Sidan det førebels er gjort relativt få studiar av korleis elevar kritisk vurderer påverknadskraft og verbalspråklege og visuelle val i informative multimodale tekstar (Bakken, 2020;Molin & Godhe, 2020), er vår studie eit bidrag til å utvide kunnskapen på dette feltet.…”

Section: Tidlegare Forskingunclassified

Kritisk tekstkompetanse i norskfaget

Veum

Kvåle

Løvland

et al. 2022

ADNO

View full text Add to dashboard Cite

Denne artikkelen presenterer funn frå ei spørjeundersøking om kritisk lesing og vurdering som omfattar eit utval på 228 norske elevar på åttande trinn (13–14 år). Studien undersøkjer både kva oppfatningar om kritisk lesing elevane formidlar og korleis elevar vurderer og grunngir lesinga si av multimodale kommersielle tekstar. Eit hovudfunn i studien er at forståinga av kritisk lesing som kjeldekritikk er mest utbreidd blant elevane. Ein stor del av elevane har såleis ei rimeleg, men avgrensa oppfatning av kva det vil seie å nærme seg ein tekst på ein kritisk måte. Elevane forbind i mindre grad kritisk lesing med det å nærme seg teksten på ein analytisk måte. Eit anna hovudfunn er at ein del elevar har utfordringar med å vurdere kommersielle og multimodale tekstar som har ei informerande framstillingsform. Svara tyder blant anna på at elevar i for liten grad legg vekt på informasjon som blir formidla visuelt. Studien viser elles at fleire elevar problematiserer den kommersielle intensjonen i tekstane når dei blir oppmoda til å gjere tekstnære tilnærmingar. Funna i studien peikar mot at det kan vere behov for å etablere ei utvida forståing av kva kritisk tekstkompetanse kan vere i norskfaget, og for å utvikle nye og meir tekstnære metodar for korleis elevane kan arbeide med kritisk tilnærming til multimodale kvardagstekstar av ulike slag.

show abstract

Students’ critical analyses of prominent perspectivesin a digital multimodal text

Cited by 6 publications

References 25 publications

Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk

Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk

Kritisk tilnærming til tekster i sosiale medier

Kritisk tekstkompetanse i norskfaget

Contact Info

Product

Resources

About