Språkbruk om kroppsøving: Et kritisk blikk på ny læreplan i Fagfornyelsen (LK20)

Abstract

<jats:p>I artikkelen analyserer forfatterne læreplan for kroppsøving som faglig og fagpolitisk tekst i læreplanreformen Fagfornyelsen i skolefagene (LK20). Forfatterne sammen­ligner to tekster, Utdanningsdirektoratets høringsutkast datert mars 2019, og den fastsatte læreplanen for kroppsøving, datert november 2019. På bakgrunn av teori og forskning om læreplaner og forskning om kroppsøving gjennomfører forfatterne en tekstanalyse av disse tekstene og undersøker formuleringer/språkbruk og verb i tekst­delene om fagrelevans, verdier og prinsipper, kjerneelementer (ett), kompetansemål og vurderingstekster. Fra forskningen om læreplaner trekker artikkelen på forskjellen mellom innholdsbaserte og kompetansebaserte læreplanmodeller. I en kompetanse­basert læreplanmodell uttrykker verb hva som kan gjøres med et innhold. Innholdet i læreplanen for kroppsøving er i de analyserte tekstene gjerne formulert ved bruk av verb som er omdannet til substantiv. På bakgrunn av analysen diskuterer forfatterne hva det kan innebære for lærerne å skulle operasjonalisere fra planen til undervisning. For­fatterne diskuterer funnene og antyder at lærere kan møte utfordringer i det forestående arbeidet de skal gjøre for å sikre elever læring i fremtidens kroppsøvingsfag i LK20.&#x0D; Nøkkelord: læreplanreform, kroppsøving, læreplanmodeller, verb, kompetansemål&#x0D; Language use about physical education: A critical look at the new subject curriculum in Norway (LK20)&#x0D; Abstract&#x0D; Within the context of the Norwegian curriculum renewal reform in school subjects in 2020 (LK20), the authors investigate the curriculum for physical education. The authors compare two texts: the physical education subject curriculum that the Directorate for Education and Training submitted as a consultation draft to teachers, researchers, organisations, and public and private stakeholders in March 2019, and the final curriculum document, concluded in November 2019. Through a text analysis they investigate which formulations/language and verbs are used in the text sections on subject relevance, values and core elements (one), as well as competence goals and assessment texts for physical education. The authors conduct the analysis on the basis of theory and research on curricula, research on physical education and textual analysis. The article draws on curriculum theory on content-based and competence-based curriculum models. In a competence-based curriculum model, verbs express what can be done with a content. The content of the physical education subject curriculum is in the analysed texts formulated by using verbs that are transformed to nouns. Based on the analysis, the authors discuss how teachers can read and operationalise this curriculum. The authors discuss the findings and suggest that teachers may face challenges when deciding how to secure student learning in physical education in LK20.&#x0D; Keywords: curriculum reform, physical education, curriculum models, verbs, competence goals</jats:p>

Lek i læreplanen i kroppsøving - historisk konseptualisering

“…Politisk retorikk bidrar til å signalisere hvilke handlinger samfunnet ønsker skal gjennomføres i framtiden (Berge, 2014), og i LK20 konseptualiseres lek som bidrag til endring i kroppsøving. Språk og begreper er oppe til diskusjon i forbindelse med nye reformer, og har slik betydning for hvordan vi forstår hva som skal foregå i fagene (Borgen & Engelsrud, 2020). Engelsen (2015) viser til at skolefag sjelden er preget av harmoni, men gjerne konflikt og maktkamp, og løfter fram betydningen av laereplanhistorisk forskning for å få større forståelse for de enkelte skolefagenes utvikling og konseptualisering begrepsmessig over tid.…”

Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019

“…Mye av litteraturen fremstiller fagfeltet som motsetningsfylt og kroppsøvingsfaget som marginalisert. Dette har blitt knyttet til at kunnskapsobjektet til faget er uklart, og situasjonen er beskrevet som en vedvarende legitimeringskrise (Borgen & Engelsrud, 2020;Kirk et al, 1997;Tinning, 2002;. I den internasjonale litteraturen anses ofte kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleidrett som ett felles skolefaglig område, og i mye av forskningen undersøkes dette under samme paraply (se f.eks.…”