Sem: A Viking Age metalworking site in the southeast of Norway?

Abstract

Evidence pertaining to Viking Age industry and trade is rarely encountered in the Norwegian archaeological record, although recent evidence suggests that sites of this character are more common than previously thought. Systematic metal detecting and large-scale geophysical surveys carried out in Øvre Eiker in the southeast of Norway between 2014 and 2016 revealed a multiphase and complex settlement area, consisting of large pits potentially associated with metalworking. The evidence so far points to a site with far-reaching contemporary connections, where objects were worked and exchanged. This short report aims to present the results from the work undertaken so far and to demonstrate how the complementary use of geophysical surveys and metal detection can add cultural-historical depth to the site itself and to a little understood aspect of Early Medieval history.

The Effectiveness of Large-Scale, High-Resolution Ground-Penetrating Radar Surveys and Trial Trenching for Archaeological Site Evaluations—A Comparative Study from Two Sites in Norway

“…Different practices between the two excavations in how the features category "undefined" was used, does in practice mean that a direct statistical comparison of the detection rate of postholes between the two sites should be done with caution. Other examples from Norway under different conditions also show how post-built structures can be successfully detected, characterised and studied using GPR [31][32][33].…”

Pløyelagsfunn i skjæringspunktet mellom forskningspotensial og forvaltningsprioriteringer: Fokus og holdninger i diskusjonen om privat metallsøking i Norge

“…Dette ståstedet forutsetter at flertallet detektorister følger lovverket og retningslinjene. Jeg tror imidlertid at forvaltningsinitierte sosiale søk, som er gjennomført på funnrike pløyelagslokaliteter som Sem (Kristiansen et al 2016;Gustavsen et al 2018) og Løykja (Fredriksen og Stamnes 2019), vil kunne bidra til å forsterke distribusjonsmønstrene i et større landskapsperspektiv. Slike lokaliteter vil fremstå som «hot spots» på kartet, ettersom videre metallsøk på funnrike pløyelagslokaliteter ikke er tillatt i Norge.…”

“…Felles for samtlige av disse prosjektene er at de forsøker å si noe om relasjonen mellom pløyelagsfunn og geofysiske anomalier i undergrunnen. Eksempler på lokaliteter der slike undersøkelser har blitt gjennomført er Sandene Vestre i Larvik og Auli i Tønsberg (Tonning et al 2017), Sem i Buskerud (Kristiansen et al 2016;Gustavsen et al 2018), Storhov i Hedmark Stamnes 2017 De forskjellige eksemplene på bruk av geofysikk på pløyelagslokaliteter danner et komplekst bilde av sammenhengen mellom gjenstander i pløyelaget og strukturer i undergrunnen. Lokalitetene kjennetegnes ved at detektorister har funnet mange og/eller rike funn på et relativt avgrenset område.…”

“…Georadar kan bidra til å belyse om det er bevarte arkeologiske strukturer under pløyelaget eller ikke, og om det er en romlig sammenheng mellom gjenstander og eventuelle strukturer. På lokalitetene Sem (Kristiansen et al 2016;Gustavsen et al 2018) og Auli (Tonning et al 2017) var det mulig å påvise en relasjon mellom gjenstander og strukturer. På Sandene Vestre (Tonning et al 2017), Storhov (Stamnes 2017) og Løykja (Fredriksen og Stamnes 2019) er relasjonen uklar.…”

“…Om resultatene fra de ovenfor nevnte geofysiske undersøkelsene legges til grunn, kan de bidra til å skape et skeivt bilde av sammenhengen mellom gjenstander og strukturer på pløyelagslokaliteter. Dette gjelder saerlig om lokaliteter med en klar relasjon vektlegges, som Sem (Kristiansen et al 2016;Gustavsen et al 2018) eller Auli (Tonning et al 2017). Utfordringen med samtlige av de ovenfor nevnte lokalitetene er at det utelukkende er snakk om lokaliteter med mange og rike funn, der supplerende metallsøk har funnet sted.…”