Selvbestemmelse og selvregulering: Nye elevidealer for ungdomsskolen

Abstract

In this chapter we investigate changes in ideas about pupils, learning and motivation over a period of 30 years. Our starting point is the longstanding public concern over young people’s lack of school motivation. We ask what ideas about young people, as pupils and with respect to learning and motivation, can be traced in educational reforms, curriculum documents, and parent-teacher conferences. Drawing on Foucault’s work on governmentality and pastoral power, we argue that there has been a shift from an idea of the pupil as driven by intrinsic motivation and capable of governing her own learning process, to an emphasis on external control and goal-oriented learning. Paradoxically, the aim of these external forms of control is to foster individualised, intrinsic motivation and self-discipline. In keeping with this ideal, parent-teacher conferences become an arena where pupils are steered towards particular individual goals through specific forms of soft power. In a final section, we discuss how Norway’s latest educational reform, with its ideal of self-regulation, may reinforce trends towards individualisation.

3. Fysisk tilrettelegging i skolen sin betydning for inkludering i skole og fritid

“…Wilhelmsen i kapittel 2 og Wendelborg og Caspersen i kapittel 3 retter et kritisk blikk mot at problemer i barnehage og skole ofte individualiseres slik at det i første rekke blir den enkelte laerer og ansatt som ansvarliggjøres. Tendensen til individualisering av ansvar kan delvis knyttes til fremveksten av nyliberalistisk ideologi og politikk, og dens innflytelse på styringsmodeller og praksis i skolen og andre deler av velferdssektoren (Deutscher & Lafont, 2017;Smette & Hegna, 2021). Antologien taler for at en ikke kan se bort fra institusjonenes økonomi og de ansattes arbeidsvilkår som betingelser for gode bevegelsesarenaer for barn og unge.…”

12. Fotball, vafler, kioskvakt og dopapir

“…Wilhelmsen i kapittel 2 og Wendelborg og Caspersen i kapittel 3 retter et kritisk blikk mot at problemer i barnehage og skole ofte individualiseres slik at det i første rekke blir den enkelte laerer og ansatt som ansvarliggjøres. Tendensen til individualisering av ansvar kan delvis knyttes til fremveksten av nyliberalistisk ideologi og politikk, og dens innflytelse på styringsmodeller og praksis i skolen og andre deler av velferdssektoren (Deutscher & Lafont, 2017;Smette & Hegna, 2021). Antologien taler for at en ikke kan se bort fra institusjonenes økonomi og de ansattes arbeidsvilkår som betingelser for gode bevegelsesarenaer for barn og unge.…”

4. Samhandling om kroppsøving

“…Wilhelmsen i kapittel 2 og Wendelborg og Caspersen i kapittel 3 retter et kritisk blikk mot at problemer i barnehage og skole ofte individualiseres slik at det i første rekke blir den enkelte laerer og ansatt som ansvarliggjøres. Tendensen til individualisering av ansvar kan delvis knyttes til fremveksten av nyliberalistisk ideologi og politikk, og dens innflytelse på styringsmodeller og praksis i skolen og andre deler av velferdssektoren (Deutscher & Lafont, 2017;Smette & Hegna, 2021). Antologien taler for at en ikke kan se bort fra institusjonenes økonomi og de ansattes arbeidsvilkår som betingelser for gode bevegelsesarenaer for barn og unge.…”