Self-talk: Review and sport-specific model

Raalte, Judy L. Van; Vincent, Andrew; Brewer, Britton W.

doi:10.1016/j.psychsport.2015.08.004

Cited by 134 publications

(140 citation statements)

References 62 publications

(58 reference statements)

Supporting

Mentioning

111

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Van Raalte, Vincent and Brewer, (2016), in their self-talk model for sport, address the reciprocal relationship between contextual factors and athletes' self-talk.…”

mentioning

confidence: 99%

“…Considering the conceptual models (Galanis et al, 2016;Hardy et al, 2009, Van Raalte et al, 2016 and the relevant self-talk literature addressed above, it evolves that self-talk may be an effective strategy to attenuate the detrimental effects of distraction on performance. In fact, a study by Hatzigeorgiadis, Theodorakis, and Zourbanos (2004) provided valuable preliminary evidence for the potential of self-talk strategies to attenuate internal distractions.…”

mentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

From the Lab to the Field: Effects of Self-Talk on Task Performance Under Distracting Conditions

Galanis

Hatzigeorgiadis

Comoutos

et al. 2018

The Sport Psychologist

View full text Add to dashboard Cite

This study explored the effectiveness of self-talk strategies on task performance under conditions of external distraction in laboratory and field experiments. In the laboratory experiment, 28 sport science students (Mage 21.48±1.58 years) were tested on a computer game requiring attention and fine execution following a baseline assessment and a short self-talk training. In the field experiment, 28 female basketball players (Mage 20.96±4.51 years) were tested on free-throwing, following a baseline assessment and a six-week intervention. In both settings the final assessment took place under conditions of external distraction (noncontinuous, sudden, loud noise). Analyses of covariance showed that participants of the self-talk group performed better than participants of the control group. Findings suggest that self-talk can counter the effects of distraction on performance, and indicate that the attentional effects of self-talk is a viable mechanism to explain the facilitating effects of self-talk on performance.

show abstract

“…Van Raalte, Vincent and Brewer, (2016), in their self-talk model for sport, address the reciprocal relationship between contextual factors and athletes' self-talk.…”

mentioning

confidence: 99%

mentioning

confidence: 99%

From the Lab to the Field: Effects of Self-Talk on Task Performance Under Distracting Conditions

Galanis

Hatzigeorgiadis

Comoutos

et al. 2018

The Sport Psychologist

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Accordingly, self-talk may be categorized as both positive and negative. Positive self-talk involves an encouraging or positive voice tone, and the tone of the negative self-talk reflects anger, frustration, or discouragement (Van Raalte, Vincent, & Brewer, 2016).…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Self-talk does not affect the transfer and retention in the tennis forehand learning in beginners

Ferreira

Bastos

Pasetto

et al. 2016

Kinesiology (Zagreb, Online)

View full text Add to dashboard Cite

The aim of this study was to investigate the effects of self-talk on motor learning in beginners. The learning task was the forehand stroke in tennis. Eighty-four students were assigned into five self-talk groups and one control group. One of the self-talk groups used four cues for directing attention to key elements of the forehand stroke. The other self-talk groups made use of only one of the four cues (ball, bounce, hit, and ready), and the control group received only general instructions. In the acquisition phase, all groups performed 180 trials over three days. Then they performed a transfer test of 10 trials involving a change in the target direction. After five days they performed a retention test in the same conditions of the acquisition phase. The performance was analysed in terms of rates of success and consistency of the forehand hit to the target located on the opponent’s court. Results showed that all groups improved their performances in the acquisition phase, and that they maintained the improvement in the retention and transfer tests. However, no differences were found between the groups. It was concluded that self-talk did not affect the learning of forehand stroke in tennis. In addition, learning with self-talk with four cues was similar to that with selftalk with only one cue.

show abstract

“…Å gjennomføre en triatlondistanse gir som regel rikelig med tid for utøvere til å snakke til seg selv, enten det er ved å uttrykke følelser, stille spørsmål til seg selv eller ved å gi selv-instruksjoner. Innenfor idrett er det å snakke til seg selv en av de mest brukte og kanskje mest effektive psykologiske teknikkene for å øke eller opprettholde prestasjonen samt regulere ulike psykologiske tilstander -som for eksempel selvtillit, spenningsnivå og stemning (Shannon, Gentner, Patel, & Muccio, 2012;Tod, Hardy, & Oliver, 2011;Van Raalte, Vincent, & Brewer, 2016). Det å snakke eller gi instruksjoner til seg selv er i litteraturen omtalt med ulike termer, som for eksempel indre samtale eller stemme, indre monolog eller dialog, automatiske tanker, selvinstruksjon, verbal tenkning og visualisering med lyder (Theodorakis, Hatzigeorgiadis, & Zourbanos, 2012;Van Raalte et al, 2016).…”

Section: Introduksjonunclassified

“…Det første refererer til at man fokuserer på kroppslige opplevelser (f.eks. «Nå binder jeg meg i overkroppen», eller «Jeg kjenner antydning til krampe i låra»), og den siste kategorien inkluderer irrelevante utsagn (repeterende mantraer) som å telle baklengs eller synge, men også at en for eksempel ikke vil bryte konkurransen (Van Raalte et al, 2016).…”

Section: Introduksjonunclassified

Allvarliga idrottsskador hos svenska manliga akademifotbollsspelare

Johnson¹,

Ivarsson²

Trender I Idrettspsykologisk Forskning I Skandinavia

View full text Add to dashboard Cite

Om denne antologienUtgangspunktet for denne antologien var først og fremst et ønske om å illustrere dybden og mangfoldet i den idrettspsykologiske forskningen som gjøres av skandinaviske forskere. Idrett og fysisk aktivitet har en sentral plass i de skandinaviske landene, og vi har en lang og suksessrik historie av toppidrettsresultater, men også i forbindelse med barne-og ungdomsidrett, hvor man i stor grad fokuserer på aktivitet og bevegelsesglede. Både høgskoler og universiteter i de skandinaviske landene har vaert sentrale kunnskapsutviklere innenfor idrettsvitenskap i over femti år. Dette gjelder også for faget idrettspsykologi. Selv om de ulike idrettspsykologiske fagmiljøene kanskje ikke er store sett i forhold til internasjonale aktører, er det høy kvalitet på den forskningen som gjø-res, og det publiseres hyppig i anerkjente internasjonale tidsskrifter.Vår grunnleggende idé med denne antologien er å formidle noe av den idrettspsykologiske forskningen som gjøres i Skandinavia, og samtidig gjøre det på et nordisk språk. Gjennom det skandinaviske dialektkontinuumet vil tekster på de tre språkene vaere gjensidig forståelige, og med det ha en teoretisk leserkrets på rundt 20 millioner mennesker. Ved å publisere forskningsbidragene i samlet form gjennom en Open Accessantologi vil forskningen bli mer tilgjengelig for andre fagfeller samt vaere til hjelp for idrettspsykologiske rådgivere og fagpersoner.I forbindelse med planleggingen av en skandinavisk idrettspsykologisk antologi utfordret og inviterte vi sentrale og produktive forskere forord 8 fra Sverige, Danmark og Norge til å bidra med originalt empirisk materiale. Det ble ikke lagt føringer for tematisk innhold eller spesielle metodiske tilnaerminger. Den enkelte forsker eller forskergruppe kunneinnenfor rammen av forskningsfeltet idrettspsykologi -fritt utforme sitt vitenskapelige bidrag. Gjennom en omfattende fagfellevurdering ble til slutt tolv bidrag akseptert. Både tematisk innhold og forskningsmessige design og metoder har stor variasjon og gjenspeiler nok også den aktuelle idrettspsykologiske forskningen i Skandinavia: stor variasjon og bredde. Vi vil imidlertid presisere at antologien ikke fanger opp hele dette omfattende forskningsfeltet, men viser noen områder og trender som sentrale aktører er opptatt av. At hovedvekten av bidragene er fra norske forskere, er mer tilfeldig og reflekterer heller ikke noe styrkeforhold knyttet til idrettspsykologisk forskning. De ulike bidragene presenteres som selvstendige arbeid i artikkelform, og det er ikke gjort noe forsøk på tematisk organisering.I kapittel én bidrar Urban Johnson og Andreas Ivarsson fra Högskolan i Halmstad med en artikkel hvor de undersøker om stressymptomer og samtaleklima (trener-utøver) er relatert til risiko for alvorlig idrettsskade blant unge mannlige akademifotballspillere. Studien finner en relasjon mellom opplevd kvalitet i kommunikasjonen med fotballtreneren og skaderisiko. Forfatterne diskuterer praktiske implikasjoner og peker på veien videre for fremtidig forskning.Kapittel t...

show abstract

Self-talk: Review and sport-specific model

Cited by 134 publications

References 62 publications

From the Lab to the Field: Effects of Self-Talk on Task Performance Under Distracting Conditions

From the Lab to the Field: Effects of Self-Talk on Task Performance Under Distracting Conditions

Self-talk does not affect the transfer and retention in the tennis forehand learning in beginners

Allvarliga idrottsskador hos svenska manliga akademifotbollsspelare

Contact Info

Product

Resources

About