Scientific Literacy for Participation

Abstract

A C.I.P. record for this book is available from the Library of Congress. ISBN: 978-94-6209-894-7 (paperback) ISBN: 978-94-6209-895-4 (hardback) ISBN: 978-94-6209-896-1 (e-book) Published by: Sense Publishers,

Biologilæreres kryssing av kulturgrenser – fra en naturvitenskapelig kultur til en skolekultur

“…Forskjellige kulturer karakteriseres gjerne ved forskjellige diskurser (Knain, 2015). Mange forskere understreker at det å laere naturvitenskap ikke kan skilles fra å laere det naturvitenskapelige språket (Lemke, 1990;Norris & Phillips, 2003).…”

“…Halliday (2003) poengterer også at vi laerer gjennom språket sammen med den sosiale og kulturelle konteksten. Med utgangspunkt i teoretiske perspektiver fra Halliday (2003Halliday ( , 2013, definerer Knain (2015) diskurs som tekst i kontekst. Dette perspektivet understreker den gjensidige avhengigheten mellom tekst og handling i spesifikke situasjoner og den kulturelle konteksten de er en del av.…”

“…Dette perspektivet understreker den gjensidige avhengigheten mellom tekst og handling i spesifikke situasjoner og den kulturelle konteksten de er en del av. En sjanger kan defineres som «standardiserte måter å gjøre ting med språk på i spesifikke situasjoner» (Knain, 2015, s. 9, vår oversettelse) og sjanger utgjør et [55] 16(1), 2020 mellomliggende steg mellom den kulturelle konteksten og den spesifikke situasjonen (Knain, 2015). Det å laere å mestre sjangre er en viktig del av laering i skolen.…”

“…Dette innebaerer at det ikke er uproblematisk å flytte praksiser fra en diskurs til en annen uten å ta hensyn til at den kulturelle konteksten har endret seg. Knain (2015) påpeker at formålet med naturfagene i skolen er fremtidig deltakelse i andre sekundaere diskurser -for eksempel den naturvitenskapelige diskursen. Videre handler undervisningsplanlegging i stor grad om å designe passende kontekster for laering.…”

“…Denne kjennetegnes ved en IMRaD-struktur (Introduction, Method, Results and Discussion) hvor de forskjellige stegene gjenspeiler stegene i forskningsprosessen (Martin, 1992). Når elevene skal skrive rapport etter et skoleforsøk i skolen, må de rekonstruere det vitenskapelige formålet i en skolekontekst (Knain, 2015), og dette kan vaere utfordrende for elever (Knain, 2005). Gyllenpalm et al (2012) fant at en del elever opplever en hypotesefrykt når de skal lage hypoteser i forbindelse med styrte forsøk, fordi de opplever at det egentlig handler om å gjette hva som er riktig hypotese.…”