Samarbeidsavtaler og samarbeid om utskrivning av pasienter

Gautun, Heidi; Martens, Christine Thokle; Veenstra, Marijke

doi:10.18261/issn.2387-5984-2016-02-03

Cited by 5 publications

(3 citation statements)

References 1 publication

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…Whereas nurses in the smallest municipalities report the largest influx of patients post-reform, they are the least likely to report staffing problems. This is in line with recent findings, which show that the staff shortage escalates with increasing municipality size (Gautun et al, 2016).…”

Section: Discussionsupporting

confidence: 93%

“…The agreements aim to promote collaboration between municipalities and health enterprises. Evaluations based on document analysis and interviews with informants at top levels in the administrations conclude that those agreements may constitute a useful framework for coordination between hospitals, but cannot replace the day-today dialogue in discharging patients from hospital to municipal services (Gautun, Martens, & Veenstra, 2016). Therefore, a survey among nurses working in nursing homes and home care services may give important additional information about whether changes in LoS and readmissions has increased the pressure on the local services.…”

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

See 1 more Smart Citation

Earlier hospital discharge: a challenge for Norwegian municipalities

Gautun¹,

Syse²

2017

Nordic Journal of Social Research

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

Aim: In order to improve patient outcomes and minimize health care costs, many Western countries are attempting to reduce the length of stay in hospitals by transferring responsibilities from specialist care to primary care. In Norway, the Coordination Reform was implemented in 2012 to enhance this development. As a result, the number of patients discharged to the municipal health care services has increased significantly. We investigate the extent to which nurses in nursing homes and home care services feel equipped to provide adequate care for patients discharged from hospitals after the reform.Data: Altogether, 1,938 nurses representing around 80% of Norwegian municipalities assessed their experiences of this reform.Results: An increase in the number of poorly functioning patients discharged to the municipality services was reported. Regardless of place of work, concerns were raised about limited resources in terms of personnel, equipment and competence, as well as an increase in hospital readmission rates. Negative reports on care provision for recently discharged patients came most frequently from nurses in municipalities which generally had low incomes, diverted limited resources to the health care sector and relied heavily on home-based care.Conclusion: Insufficient transfer of resources to the home care services may have hampered the ability to fulfil the Coordination Reform’s intentions of providing safe care to patients in their own homes as an alternative to prolonged hospital stays. Due to a marked increase in reported hospital readmissions, it is not obvious that shorter lengths of stays have reduced overall health care costs.

show abstract

Section: Discussionsupporting

confidence: 93%

Section: Introductionmentioning

confidence: 99%

Earlier hospital discharge: a challenge for Norwegian municipalities

Gautun¹,

Syse²

2017

Nordic Journal of Social Research

Self Cite

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Men innføring av elektroniske meldinger medfører at helsepersonell må etablere rutiner og systemer for hvem som er ansvarlige for å opprette, sende, motta og følge opp meldinger . Det er også studier som antyder at samhandlingen har blitt forverret etter samhandlingsreformen (Gautun, Martens & Veenstra, 2016). Det er derfor interessant å få en dypere innsikt i hvilke endringer som har skjedd over tid i måten samhandlingen foregår på for de pasienter som trenger oppfølging av kommunale tjenester etter utskrivelsen fra sykehus.…”

Section: Konklusjonunclassified

KAPITTEL 3 «Sannheten kan være brutal» – klinisk dokumentasjon som informasjonskilde for pasienter

Wibe¹,

Hellesø²

2019

Digitalisering I Sykepleietjenestenen – En Arbeidshverdag I Endring

View full text Add to dashboard Cite

Å gi pasienter tilgang til egen journal har blitt framhevet som ett av flere tiltak for å engasjere pasienter mer i ivaretakelsen av egen helse og for å ivareta deres informasjonsbehov. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke sammenfallende og forskjellige synspunkter pasienter og helsepersonell har når det gjelder tilrettelegging for klinisk dokumentasjon som informasjonskilde for pasienten. Studien er basert på sekundæranalyse av kvalitative data fra to intervjustudier om henholdsvis pasienters erfaringer knyttet til å be om kopi av egen journal og helsepersonells informasjonspraksis ved utskrivelse av pasienter fra sykehus. Materialet består av intervju med 17 pasienter som hadde bedt om kopi av sin journal etter et sykehusopphold og intervju med 8 leger og 14 sykepleiere som jobbet i sykehus. Gjennom kvalitativ innholdsanalyse ble pasienters og helsepersonells synspunkter på tilrettelegging for klinisk dokumentasjon som informasjonskilde for pasienten sammenfattet i tre tema: 1) Å måtte be om innsyn versus å bli tilbudt innsyn 2) Forsering av språklige barrierer versus språklig tilpasning 3) Sminket versus usminket innhold Å måtte be om utskrift eller kopi av journaldokumenter kan være en større barriere for pasienter enn det helsepersonell ser for seg. Språklige barrierer for pasienters forståelse av journalen eksisterer, men helsepersonell og pasienter ser forskjellig på hva dette har å si for pasientene. Det kan være tøft for pasienter å lese usminkede beskrivelser i journalen, men det var delte meninger blant pasienter og helsepersonell om hvorvidt journalinnholdet burde tilpasses pasienten som leser.

show abstract

Samarbeidsutvalgene mellom kommuner og helseforetak: Arena for maktkamp eller forum for deliberasjon?

Rommetvedt¹

2021

NST

View full text Add to dashboard Cite

I forbindelse med samhandlingsreformen, som ble innført i helsevesenet fra 2012, fikk kommuner og helseforetak en lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler på en rekke områder. Samtidig ble det etablert samarbeids-eller samhandlingsutvalg som skulle bidra til å forbedre samordningen og pasientflyten mellom spesialisthelsetjenesten i helseforetakene og helse-og omsorgstjenestene i kommunene. De nye avtalene og utvalgene skulle bygge videre på lignende ordninger som kommuner og helseforetak hadde etablert på frivillig basis forut for samhandlingsreformen. Artikkelen undersøker forhandlingsprosessene og innflytelsesforholdene i de gamle og nye samarbeidsutvalgene før og etter samhandlingsreformen. Har det skjedd endringer med hensyn til initiativ og dagsordensetting, enighet og konflikt i forhandlingsprosessene, eller partenes innflytelse? Teoretisk tar studien utgangspunkt i ulike typer forhandlinger og maktforhold, naermere bestemt strategiske forhandlinger, deliberative forhandlinger og deliberasjon på den ene siden, og det man på den andre siden kan kalle «makt over» og «makt til». Empirisk er artikkelen basert på to surveyundersøkelser blant medlemmene av samarbeidsutvalgene innenfor Helse Vest-regionen, henholdsvis før og etter samhandlingsreformen.

show abstract

Samarbeidsavtaler og samarbeid om utskrivning av pasienter

Abstract: Gautun er dr.polit (sosiologi), forsker og ansatt ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA

Cited by 5 publications

References 1 publication

Earlier hospital discharge: a challenge for Norwegian municipalities

Earlier hospital discharge: a challenge for Norwegian municipalities

KAPITTEL 3 «Sannheten kan være brutal» – klinisk dokumentasjon som informasjonskilde for pasienter

Samarbeidsutvalgene mellom kommuner og helseforetak: Arena for maktkamp eller forum for deliberasjon?

Contact Info

Product

Resources

About