Rutinemessig plikt eller produktiv læring? En studie av praksis og arbeidskrav i en veilederutdanning knyttet til veiledning for nyutdannede lærere.

Abstract

Denne rapporten handler om en studie av veilederutdanningen på Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk på Universitetet i Stavanger. Den skal utdanne profesjonelle veiledere for nyutdannede lærere, og vi ser den derfor som en type profesjonsutdanning. Denne utdanningen fikk 10 faste studieplasser fra Kunnskapsdepartementet i 2010 og nye 10 studieplasser fra 2011. Den skriver seg derved inn i rekken av formaliserte utdanninger som vårt universitet skal ta hånd om. Siden oppstarten i 20031 har utdanningen fått gode studentevalueringer. Selv om studenttilfredsheten synes å ha vært stor, er det likevel blitt et gnagende spørsmål om vi er på rett veg og utdanner de veilederne som er best med tanke på nyutdannede læreres behov og deres komplekse oppgaver i en inkluderende skole. Studenttilfredshet er tross alt bare en av mange mulige indikatorer på kvalitet i en utdanning og etter vår mening ikke tilstrekkelig for å kunne uttale seg om kvaliteten på en utdanning. Studieemnet er stadig blitt revidert, og utdanningen framstår annerledes i dag enn den gjorde ved oppstarten. Revisjonene er blitt gjort på grunnlag av ideer vi har utviklet og omsatt til praktisk handling, og de nasjonale føringene for en veilederutdanning knyttet til nyutdannede lærere fra 2010. Disse revisjonene er i liten grad forskningsbaserte. Dette er motivet for å gjennomføre forskningsprosjektet som setter søkelyset på en utdanning vi selv er arkitekter for og i tillegg har vært ansvarlig for å gjennomføre. Undersøkelsen gjelder utdanningen i 2011 – 2012 og er knyttet til lærere i skolen.

Tilpasset opplæring som didaktisk profesjonsbegrep i grunnskolelærerutdanningen

“…Flere studier peker på at profesjonsutdanningene i varierende grad ser ut til å lykkes med å forberede studentene godt nok til å møte de profesjonelle kravene som stilles til dem som profesjonsutøvere (Grimen, 2008;Terum & Heggen, 2010). Å ivareta og legge til rette for tilpasset opplaering (TPO) er ett av profesjonens krav og også en forpliktelse (KD, 2016;UHR-laererutdanning, 2018) som oppleves krevende og komplisert for så vel studenter (Fosse, 2014), nyutdannede laerere (Hanssen & Østrem, 2013;Østrem, 2016;Rambøll, 2016;Antonsen Maxwell, Bjørndal & Jakhelln et al, 2020), og erfarne laerere (Damsgaard & Eftedal, 2015). Dette kan forklares med at det ikke foreligger føringer for hvordan undervisningen skal tilpasses (Bachmann & Haug, 2006), og at nyutdannede laerere ikke har tilegnet seg de nødvendige og relevante kunnskapene, ferdighetene og holdningene de har behov for.…”

“…En annen mulig forklaring kan vaere at praksisopplaeringen er begrenset (Smeby & Mausethagen, 2017). En tredje mulig forklaring kan vaere at utdanningen er blitt mer disiplinfaglig enn profesjonsrettet og laererfaglig (Hanssen & Østrem, 2013;Østrem, 2016;Mosvold, Hanssen & Fauskanger et al, 2017). Manglende samsvar kan også forklares med at GLU selv mangler diskusjoner og forhandlinger om felles forståelse av innhold og profesjonsbegreper som utdanningen kan og skal samarbeide om (Engeström, 2007;Mosvold et al, 2017).…”

“…At TPO er et tema nyutdannede laerere skulle ønske de kunne mer om når de kommer ut i sin første jobb, illustreres i artikkelens undertittel som viser til hva en nyutdannet laerer ønsket å diskutere med sin veileder (Hanssen & Østrem, 2013). I GLU er TPO forskriftsfestet som ferdighetsutbytte (KD, 2016), og i de nasjonale retningslinjene fastsatt av UHR-laererutdanning (2018), er TPO definert som innhold i utdanningen, mer presist som et tverrfaglig tema, som skal komme til uttrykk i alle fag.…”

“…Emneplantekstene er en type data der våre kollegaer er forfattere og er et begrenset uttrykk for hva som faktisk kommer til uttrykk i fagenes operasjonaliserte laereplan og studentenes erfarte laereplan (Goodlad, 1979). Uavhengig av forfattere, er det vi som konstruerer dataene gjennom våre analyser, og vi må alene ta ansvar for hvordan vi tolker og framstiller «deres» tekster (Hanssen & Østrem, 2013).…”

“…Hvordan og hvorfor-spørsmålene er naermest gjensidig avhengige av hverandre. I forskningsopplegg med denne type spørsmål forsøkes det å beskrive for eksempel tilstander, men også å fortolke og gi forklaringer for hvorfor noe forandrer seg mens andre forhold forblir uforandret (Hanssen & Østrem, 2013). I språkbruken til Kalleberg, vil vår studie ha likhet med konstaterende tilnaerminger når vi bruker analyse av laereplantekster for å beskrive hvordan TPO eksplisitt kommer til uttrykk i de ulike laereplannivåene.…”