Rettslig formgivingsarbeid etter terroren 22. juli 2011

Abstract

The article focuses on some of the unprecedented forms of judicial practices that emerged during the trial of Anders Behring Breivik in Oslo City Court in Norway after the terror attacks perpetrated on July 22 2011. Embracing an interpretive point of view mainly inspired by the philosopher Ernst Cassirer, the article sheds light on various performative practices and shows how they contribute to giving the catastrophic event a specific form. In this perspective the law can be framed as a process through which the distinction between the lawful and the unlawful gradually is established and recognized by the parties involved.

Rettens rolle etter 22. juli:

“…Ikke siden rettsoppgjøret etter andre verdenskrig har det norske rettsapparatet vaert stilt overfor så alvorlige forbrytelser mot så mange ofre -og med så mye på spill for rettsstaten. Mens lovendringene og rettsprosessene på områdene strafferett og nasjonal sikkerhet har vaert grundig belyst i sakprosa og faglitteratur (Folkvord, 2016;Laugerud & Langballe, 2017;Ryssdal, 2011), har de mange sivilrettslige prosessene som har fulgt i etterkant av 22. juli nesten ikke blitt gjenstand for akademisk analyse. For å begynne å tette dette kunnskapsgapet skisserer denne artikkelen en rettssosiologisk forskningsagenda.…”

«Når nasjonens likevekt rystes». En komparativanalyse av kanonlitteraturens rolle etter terrorangrep

“…2009; Rigney 2018). I lys av dette remedieringsbegrepet kan vi forstå den kollektive responsen etter terror som en formgivingsprosess (Folkvord 2016). Kanonlitteratur bidrar til å forme det kulturelle minnet om hendelsen, på samme måte som den kollektive «lesingen» omformer eller remedierer verkene som tas i bruk.…”