Rettleiarrolla i kollegarettleiing som profesjonelt læringsfellesskap i barnehagen

Abstract

Målet med artikkelen er å undersøke rettleiaren si forståing av eigen praksis, og diskutere kollegarettleiing som profesjonelt læringsfellesskap i barnehagen. Det empiriske materialet byggjer på videoopptak av retrospektive samtalar med éin rettleiar, gjennomført like etter kollegarettleiing i ei gruppe barnehagelærarar. Studien løftar fram særtrekk ved rettleiaren sine refleksjonar kring eigen rettleiingspraksis, identifisert som balansegangar relatert til grad av aktivitet og struktur, samt utfordre, støtte og kontinuerleg vurdere situasjonar og relasjonar. Resultata blir diskuterte i lys av teori om rettleiing i eit sosiokulturelt læringsfellesskap og profesjonelle læringsfellesskap. Verdien av ein fleksibel bruk av struktur i kollegarettleiing, og rettleiaren sin systematiske analyse av eigen praksis over tid, blir løfta fram. Også verdien av ei rettleiarrolle med fagleg autoritet som kontinuerleg balanserer diskusjonar, strukturar og relasjonar, med mål om å utvikle kollektiv praksisteori. Det å utfordre kultur og praksis viser seg som verdfullt om kollegarettleiing i gruppe skal fungere som eit profesjonelt læringsfellesskap, men det å vere både fagleg autoritet og kollega utfordrar rettleiarrolla.

3. 1, 2, 3 alle sammen med?

“…Forskningsfeltet peker på kollegaveiledning som en mulig vei for å fremme utvikling og laering i profesjonsfellesskapet (Bjerkholt, 2017;Fimreite, 2022;Gjems, 2019;Luthen, 2017;Ødegård et al, 2017). Trygghet og tillit til at deltakerne vil hverandre vel, anerkjenner hverandres kompetanse og er åpne for å utfordre sider ved egen praksis, er forutsetninger for at utvikling og laering kan skje (Gjems, 2019;Lauvås et al, 2016;Lejonberg & Føinum, 2018).…”

The call for an “educational footprint” in conceptualizing mental health and psychosocial support: the case of Norwegian kindergarten teachers

“…A striking feature in this study is that the kindergarten teachers seem to avoid the professional title “teacher,” which can be an important part of how the kindergarten teachers position themselves to the notion of psychosocial support. The kindergarten teachers speak about themselves as “the adult,” which is a previously debated issue in Norway ( Fimreite and Moxnes, 2021 ). Not using the professional title appears somehow contradictory to the fact that all the informants hold at least a bachelor’s degree, have additional courses, and are well-experienced teachers with a particular interest in psychosocial support.…”

Professional Development Among Preschool Teachers: Meta-Conversations About Peer Counseling

“…Our approach to knowledge movements is to utilize Habermas’ concepts of “lifeworld” and “system” (Fimreite, 2022, p. 44; Habermas, 1984, 1987; Habermas et al, 1999). We do not use the term “lifeworld” specifically in the actual analysis, but instead utilize the concept “everyday world.” This term concretizes everyday life in preschool, and highlights preschool as a place with smooth and seamless processes around care, play, learning and formation.…”