“Repressed Opposition Media” or “Tools of Hybrid Warfare”? Negotiating the Boundaries of Legitimate Journalism in Ukraine Prior to Russia's Full-Scale Invasion

Abstract

In transitional democracies, the boundary work of defining journalism and through this, ousting certain media actors as illegitimate and threatful to national security and/or democratic stability can hold a particular urgency. This article considers the sanctions against three Russia-affiliated TV channels by the Ukrainian National Security and Defense Council adopted in February 2021 – and the ensuing public debate on this decision – as a particularly informative case of such boundary work. Using thematic analysis of materials from Ukrainian news sites and TV talk shows, the article maps out how media regulators and representatives of the sanctioned and non-sanctioned media outlets competed over the authority to define the boundaries of legitimate journalism in Ukraine amid growing security threats. The findings show that the regulator labeled the sanctioned TV channels as “parasites of journalism,” situated within the Ukrainian media system, yet functioning in the interest of a foreign state. In turn, the sanctioned media actors styled themselves as repressed opposition media, attacking both regulators and non-sanctioned media for undemocratic intervention and a lack of professional solidarity, respectively. Lastly, non-sanctioned media actors have largely supported the sanction decision and detached from the sanctioned actors’ self-legitimation discourse. The study contributes to the literature on boundary work in journalism and showcases how a novel theory of parasites of journalism can enhance the analysis of complex discourses surrounding antagonistic media actors, including in non-Western contexts.

Kanoner og bønnemarkeringer: Ukrainske mediers innramming av patriark Bartolomeus’ besøk til Ukraina i 2021

“…Analysen i denne artikkelen gir et innblikk i en tid som ikke lenger er, siden både det religiøse landskapet og medielandskapet i Ukraina har endret seg vesentlig siden sommeren 2021, og saerlig etter 24. februar 2022. Jeg vil hevde at disse endringene har medført at Russland gradvis har mistet to av sine viktigste soft power-verktøy for å utøve innflytelse over nabolandet, nemlig den ukrainsk-ortodokse kirke (UOK-MP) (Casanova, 2022, s. 229;Hovorun, 2022, s. 7) og flere ukrainske nyhetsmedier som aktivt formidlet prorussiske narrativ (Hurak & D'Anieri, 2020, s. 126;Yanchenko et al, 2023). I en krigssituasjon er det naturlig at det er saerlig oppmerksomhet på å identifisere indre fiender, og det å gå i forbønn for patriarken i aggressorstaten eller å ramme inn nyheter på en måte som videreformidler aggressorstatens retorikk, setter prinsipper om religions-og ytringsfrihet på prøve.…”

“…Taras Kozak, en naer alliert av Viktor Medvedtsjuk(Hurak & D'Anieri, 2020, s. 126). 112 Ukraina ble stengt ned i februar 2021, som følge av sanksjoner mot Kozak (seYanchenko, 2023). Fra mars 2021 flyttet nettavisens domene til ua.112ua.tv, og den 26. februar 2022 ble også dette domenet stengt ned.…”