Rådsmøtet Som Event Lokale Progresjons- Og Tilbakeføringspraksiser I Et Norsk Høysikkerhetsfengsel Inspirert Av Et Deleuziansk Blikk

Fransson, Elisabeth

doi:10.7146/pl.v36i1.22827

Cited by 3 publications

(4 citation statements)

References 16 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…I denne artikkelen videreutvikles perspektiver jeg de senere årene har jobbet med knyttet til hvordan vi kan forske på kunnskapsgrunnlaget i norsk kriminalomsorg. Gjennom begrepene fengselsarkitektur (Fransson, Giofrè & Johnsen, 2018;Giofrè, Porro & Fransson, 2018;Fransson, 2018), Carceral TimeSpace (Moran 2015) og berøring (Derrida 2005;Nancy 2008;Fransson & Johnsen, 2015;Fransson & Brottveit, 2015;Fransson & Giofrè, 2020) løfter jeg fram og tydeliggjør hva slags type samfunnsinstitusjon ungdomsenhetene er, og hva som karakteriserer det faglige arbeidet i disse enhetene. Begrepet fengselsarkitektur viser til ungdomsenhetenes plassering i det topografiske landskapet, typen inngjerding, fengselsinteriør og betydningen det materielle får for samhandling.…”

Section: Analytiske Tilnaermingerunclassified

“…Tross enhetenes bestrebelser på å vaere annerledes enn ordinaere fengsler har de, på grunn av manglende retningslinjer, i praksis måtte forholdte seg til straffegjennomføringsloven og underliggende regelverk. Disse strukturelle barrierene synes å ha hindret institusjonenes mål om å bli noe annet enn ordinaere fengsler, og viser at kriminalomsorgens regler har hatt presedens over FNs Barnekonvensjon og rasjonaliteten som ligger innbakt i andre velferdstjenester (Fransson, Hammerlin & Skotte, 2019;Herold, Rand & Frank, 2019;Frank og Kolind, 2008;Goldhill, 2016;Fransson & Brottveit, 2015).…”

Section: Fns Barnekonvensjon Og Straffegjennomføringslovenunclassified

“…Det har vaert et sparsomt barne-og ungdomsfokus i grunnutdanningen, og det undervises per i dag ikke i miljøterapi. Studier viser at importerte tjenester i fengsler må tilpasse seg fengslers sikkerhetskultur (Rua, 2015;Fransson & Brottveit, 2015;Gjøen & Fransson, 2019). Dette preger den miljøterapien og det miljøarbeidet som utvikles innenfor ungdomsenhetene.…”

Section: Likt Mandat Ulike Lokale Institusjonslogikkerunclassified

See 2 more Smart Citations

Hva slags kriminalomsorg fengsles barn og unge i?

Fransson¹

2020

P&L

View full text Add to dashboard Cite

De norske ungdomsenhetene er organisert under kriminalomsorgen. Institusjonene fengsler barn og unge mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig kriminalitet. FNs barnekonvensjon skal, sammen med straffegjennomføringsloven og miljøterapeutiske prinsipper, legge rammene for et sammenhengende og helhetlig læringsmiljø. I artikkelen brukes begrepene fengselsarkitektur, carceral TimeSpace og berøring som analytiske redskaper for å tydeliggjøre arbeidet i enhetene. Materialet bygger på en fengselsetnografisk studie som har pågått fra 2013 til 2018.2 Artikkelen viser at ungdomsenhetene i praksis er høysikkerhetsfengsler. At denne typen institusjonstypologi får betydning for måten de ansatte klassifiserer barna og ungdommenes problemer og dermed sitt arbeid på, og at de to institusjonene har løst oppgaven med å skape helhetlige og sammenhengende læringsmiljøer på ulike måter. Studien har empirisk relevans i nordisk sammenheng hvor det for tiden diskuteres hva samfunnet skal gjøre med barn og unge som begår alvorlig kriminalitet, hva den kriminelle lavalder skal være, og hvor forholdet mellom barnevern og kriminalomsorg igjen settes på dagsordenen. Artikkelen vurderes som aktuell i utdanningen av fengselsbetjenter, for studenter i helse- og sosialfag samt for lærere og terapeuter som arbeider med barn og unge i kriminalomsorgen.

show abstract

Section: Analytiske Tilnaermingerunclassified

Section: Fns Barnekonvensjon Og Straffegjennomføringslovenunclassified

Section: Likt Mandat Ulike Lokale Institusjonslogikkerunclassified

See 1 more Smart Citation

Hva slags kriminalomsorg fengsles barn og unge i?

Fransson¹

2020

P&L

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“… Fridhov,1993; Skardhamar, 2002; Friestad & Skog Hansen, 2004; Thorsen, 2004;Nesvik & Hammerlin, 2005; Dyb et al, 2006; se også Clausen (2013)Klientundersøgelsen 2011/ Krim.fors., 2013, Revold (2015 20Hammerlin, , 2004Hammerlin, , 2008Hammerlin, , 2012 Leer-Salvesen, 1991Mathiesen, 1995 Ugelvik, 2012; Fredwall, 2015; Johnsen, 2006Johnsen, , 2011Fransson & Brottveit, 2015 …”

unclassified

“Et Fengsel Er Et Fengsel, Men…”

Hammerlin¹

2015

P&L

View full text Add to dashboard Cite

In the article I discuss the ideology underlying the Norwegian Correctional Service’s institutions’ treatment of prisoners, analyzing some of its core concepts, such as “humanism”, “normalizing”, “rehabilitation”, “subject- and objectifying”. The article emphasizesthat the service has developed through two basic ideas; understanding prisons as (i) penal institutions; and (ii) institutions for rehabilitation. Both of these ideas have been strongly influenced by modern and traditional managerial principles, which are strongly governedby economic considerations and efficiency demands. The historical analysis reveals the roots of the prison system as a penal institution with rigid disciplinary, control and security practices, which dominate and influence the institution’s content and form. The ideology of rehabilitation, which contrasts this view, can be separated into two directions and forms of practice, wherein one is adjusted to the system (and not the individual) and the other is somewhat more adjusted to the individual. In the article, I argue that the contradictions in the prison system stems from its historical and ideological roots. Furthermore, I argue that the prison system has been characterized by a fixation on practice, wherein the measures for rehabilitation and treatment of the prisoners implies a technocratic and objectifying perspective. The prison system remains a repressive and powerful system that has to be studied and discussed more thoroughly. We tend to focus on the positive functions of the system, neglecting that the system also inflicts inhumanity and suffering.

show abstract

The translation of humanity into prison design: How do the new, standardised “Model 2015” prison buildings meet normative demands in Norwegian crime policy?

Johnsen,

Bartoszko,

Fransson

et al. 2023

Archives of Criminology

View full text Add to dashboard Cite

Prison architecture reflects the ideas and values of a penal policy, providing insights into punishment philosophies. In Norway, normalisation, resettlement and dynamic security norms have shaped correctional care. Based on a mixed method study, this article examines how these norms are translated into “Model 2015” prisons. Despite spaces for positive prisoner relationships, the design faces challenges in escaping pervasive systems of control and discipline. Architectural boundaries obstruct dynamic security and impede the staff’s involvement in resettlement. Inadequate facilities for prisoner progression and daytime activities further undermines these processes. While some architectural and technological initiatives aimed at normalising prison life have proved successful, they tend to normalise not only the prison environment, but also the prisoners. The study demonstrates architecture’s critical role in realising humane prison conditions and emphasises the need for humane design.

show abstract

Rådsmøtet Som Event Lokale Progresjons- Og Tilbakeføringspraksiser I Et Norsk Høysikkerhetsfengsel Inspirert Av Et Deleuziansk Blikk

Cited by 3 publications

References 16 publications

Hva slags kriminalomsorg fengsles barn og unge i?

Hva slags kriminalomsorg fengsles barn og unge i?

“Et Fengsel Er Et Fengsel, Men…”

The translation of humanity into prison design: How do the new, standardised “Model 2015” prison buildings meet normative demands in Norwegian crime policy?

Contact Info

Product

Resources

About