“…Pasienter som får hjelp med administrering av sine legemidler, inklusive behovsmedisin, er avhengig av at helsepersonellet aksepterer en forespørsel og/eller gjør vurderinger som er nødvendige for å administrere legemiddelet (Stokes, Purdie & Roberts, 2004). Studier fra sykehjem har vist at behovsmedisinering kan ha sammenheng med flere forhold knyttet til pasienten, for eksempel pasientens hjelpebehov knyttet til aktiviteter i dagliglivet (Stasinopoulos et al, 2018), pasientens alder og kognitive status (Dörks, Schmiemann & Hoffmann, 2016), atferd og behov (Vaismoradi, Vizcaya Moreno, Sletvold & Jordan, 2019), nylig sykehusinnleggelse (Stokes et al, 2004), antall faste medikamenter pasienter står på, og hvor lenge pasienten bor på sykehjemmet (Dörks et al, 2016). Det er også rapportert at behovsmedisinering kan påvirkes av forhold knyttet til helsepersonellet og organisasjonen, for eksempel ansattes utdanning og erfaring (Westbury et al, 2018), holdninger til laering (Murray, 2017), hvilken fagperson som er på arbeid (Johansson-Pajala, Jorsäter Blomgren, Bastholm-Rahmner, Fastbom & Martin, 2016), lederens lederstil samt institusjonens miljø og fasiliteter (Murray, 2017) og hvilket sykehjem pasienten bor på (Stokes et al, 2004).…”