Abstract:Worldwide 1.2 million people are dying from kidney failure each year, and in the USA alone, approximately 100 000 people are currently on the waiting list for a kidney transplant. One possible solution to the kidney shortage is for governments to pay donors for one of their healthy kidneys and distribute these kidneys according to need. There are, however, compelling objections to this government-monopsony model. To avoid these objections, I propose a small adjustment to the model. I suggest we reward kidney s… Show more
“…2021;Kool mfl. 2019) og debattene om betaling for organdonasjon (Albertsen 2020;Sterri 2021) og blodgivning (Titmuss 2019). Andre argumenter som ble identifisert i høringsrunden -saerlig de argumentene der mann og kvinne ble stilt opp mot hverandre for å vise forskjellene mellom saed-og eggdonasjon -viser derimot et skille mellom debatten om kompensasjon for eggdonasjon og lignende debatter om økonomisk kompensasjon for andre typer donasjon (Bayefsky, DeCherney og Berkman 2016; Klipstein mfl.…”
Etter revisjonen av bioteknologiloven i mai 2020, ble eggdonasjon på norsk et faktum. I kjølvannet av «bioteknologiforliket» – en koalisjon mellom AP, FrP og SV som sikret stortingsflertall for endringene i loven – skulle kompensasjonsstørrelsen fastsettes for kvinner som ønsker å donere bort egg. Det ble av den grunn holdt en høring om retningslinjene for donasjon av egg, herunder alternativer til hvor mye donor bør kompenseres økonomisk. Denne artikkelen analyserer høringsutkastet, høringssvarene og de endelige retningslinjene for kompensasjon av eggdonasjon. Jeg utvikler tre gjennomgående temaer for å beskrive innholdet i disse dokumentene: (1) motivasjonens form og innhold, (2) rettferdig likebehandling og (3) donorbutikk. Selv om Helsedirektoratet innledningsvis gikk inn for alternativet med det høyeste kompensasjonsbeløpet, endret de mening etter høringsrunden og bestemte seg for det laveste beløpet for å unngå økonomisk motivert eggdonasjon. Denne bekymringen for økonomisk motivert eggdonasjon var et gjennomgående tema i høringsdokumentene, ledsaget av en forståelse av altruistisk eggdonasjon som et fravær av økonomisk motivasjon. Analysen viser samtidig hvordan lignende argumenter ble vinklet ulikt for å kunne understøtte både en høyere og lavere kompensasjon. En vektlegging av kvinnes rettigheter endte i noen høringssvar opp som et forsvar for den høyeste kompensasjonen, mens endte i andre opp som et forbud mot enhver kompensasjon. Samlet sett gir denne studien innblikk i mangfoldet av argumenter som er blitt brukt i den norske debatten om kompensasjon for eggdonasjon og viser viktigheten av å definere begrepene som brukes, slik som altruisme, frivillighet og økonomisk motivasjon.
Nøkkelord: altruisme, bioteknologi, eggcelledonasjon, godtgjørelse, motivasjon
“…2021;Kool mfl. 2019) og debattene om betaling for organdonasjon (Albertsen 2020;Sterri 2021) og blodgivning (Titmuss 2019). Andre argumenter som ble identifisert i høringsrunden -saerlig de argumentene der mann og kvinne ble stilt opp mot hverandre for å vise forskjellene mellom saed-og eggdonasjon -viser derimot et skille mellom debatten om kompensasjon for eggdonasjon og lignende debatter om økonomisk kompensasjon for andre typer donasjon (Bayefsky, DeCherney og Berkman 2016; Klipstein mfl.…”
Etter revisjonen av bioteknologiloven i mai 2020, ble eggdonasjon på norsk et faktum. I kjølvannet av «bioteknologiforliket» – en koalisjon mellom AP, FrP og SV som sikret stortingsflertall for endringene i loven – skulle kompensasjonsstørrelsen fastsettes for kvinner som ønsker å donere bort egg. Det ble av den grunn holdt en høring om retningslinjene for donasjon av egg, herunder alternativer til hvor mye donor bør kompenseres økonomisk. Denne artikkelen analyserer høringsutkastet, høringssvarene og de endelige retningslinjene for kompensasjon av eggdonasjon. Jeg utvikler tre gjennomgående temaer for å beskrive innholdet i disse dokumentene: (1) motivasjonens form og innhold, (2) rettferdig likebehandling og (3) donorbutikk. Selv om Helsedirektoratet innledningsvis gikk inn for alternativet med det høyeste kompensasjonsbeløpet, endret de mening etter høringsrunden og bestemte seg for det laveste beløpet for å unngå økonomisk motivert eggdonasjon. Denne bekymringen for økonomisk motivert eggdonasjon var et gjennomgående tema i høringsdokumentene, ledsaget av en forståelse av altruistisk eggdonasjon som et fravær av økonomisk motivasjon. Analysen viser samtidig hvordan lignende argumenter ble vinklet ulikt for å kunne understøtte både en høyere og lavere kompensasjon. En vektlegging av kvinnes rettigheter endte i noen høringssvar opp som et forsvar for den høyeste kompensasjonen, mens endte i andre opp som et forbud mot enhver kompensasjon. Samlet sett gir denne studien innblikk i mangfoldet av argumenter som er blitt brukt i den norske debatten om kompensasjon for eggdonasjon og viser viktigheten av å definere begrepene som brukes, slik som altruisme, frivillighet og økonomisk motivasjon.
Nøkkelord: altruisme, bioteknologi, eggcelledonasjon, godtgjørelse, motivasjon
“…One way to do this is to combine payment with a public ceremony where donors receive a prize, not merely monetary compensation. 74 This is merely one possible way to communicate the extraordinary value of donations to overcome concerns about degrading the true value of organ donations. Prohibiting payment, on the contrary, does nothing to communicate the societal appreciation of the act.…”
Section: An Ethical Market In Live Organsmentioning
Organ shortage is a major survival issue for millions of people worldwide. Globally 1.2 million people die each year from kidney failure. In this paper, we critically examine and find lacking extant proposals for increasing organ supply, such as opting in and opt out for deceased donor organs, and parochial altruism and paired kidney exchange for live organs. We defend two ethical solutions to the problem of organ shortage. One is to make deceased donor organs automatically available for transplant without requiring consent from the donor or their relatives. The other is for society to buy nonvital organs in a strictly regulated market and provide them to people in need for free.
scite is a Brooklyn-based organization that helps researchers better discover and understand research articles through Smart Citations–citations that display the context of the citation and describe whether the article provides supporting or contrasting evidence. scite is used by students and researchers from around the world and is funded in part by the National Science Foundation and the National Institute on Drug Abuse of the National Institutes of Health.