Performing Dialectics in an Age of Uncertainty, or: Why Post-Brechtian ≠ Postdramatic

Barnett, David

doi:10.5040/9781408183519.ch-002

Cited by 8 publications

(2 citation statements)

References 0 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…94 Jeg vil derfor gjøre en (ny)lesning av Jug meg en saga, hvor jeg benytter David Barnetts teorier om et post-brechtiansk teater, som han i saerlig grad har utviklet i forbindelse med Müllers oppsetting Der Lohndrücker, for å se om det kan vaere noe sammenfall i de estetiske trekkene til Perleporten Teatergruppe og Heiner Müller sine teaterproduksjoner. 95 I tillegg vil jeg fortsette å se Perleportens teater opp mot The Living Theatres spillestil, for på denne måten dra frem det partikulaere med Perleportens spillestil. frem de nevnte motsetningene, mente Brecht at en naturalistisk og borgerlig-realistisk spillestil ikke var tilstrekkelig.…”

Section: Perleporten Og the Living Theatreunclassified

“…99 Det er altså viktig å trekke frem at Brechts bruk av formale elementer i teatret hadde en politisk funksjon, og ikke omhandlet en eksperimentering i retning «kunst for kunstens skyld». 100 Imidlertid skulle Brecht forlate det episke teatret i 1952, til fordel for et realistisk-dialektisk teater. Konteksten for dette skifte av dramaturgisk og estetiske praksis omhandler opprettelsen av Berliner Ensemblet i Øst-Tyskland i 1949.…”

Section: Perleporten Og the Living Theatreunclassified

See 1 more Smart Citation

Perleporten – et post-brechtiansk teater?

Watson

2020

Teatervit. stud.

View full text Add to dashboard Cite

I denne artikkelen viser jeg til Perleporten Teatergruppes særegne formspråk i forestillingene Knoll & Tott (1975) og i Jug meg en saga (1976), og hvordan formspråket er et resultat av gruppens politiske ståsted og anarkistisk livssyn, samt deres bakgrunn fra dramalinjen på Hartvig Nissen skole. Gruppens mål synes å ha vært å invitere publikum til å gjøre opp sine egne meninger og holdninger til sosiale, kulturelle og politiske problemstillinger. Disse ble løftet fram gjennom en bruk av anti-autoritære virkemidler og en fragmentarisk dramaturgi. I analysen av Perleportens teater har jeg sett på mulige berøringspunkter mellom The Living Theatre og Perleporten, som begge hadde anarkistiske idealer. I tillegg gjør jeg en nylesning av Jug meg en saga hvor jeg sammenstiller Perleportens bruk av fragmenterte narrativer og montasje av kontrasterende scener med et post-brechtiansk uttrykk. Et slikt uttrykk er særlig Heiner Müller kjent for. Ved å diskutere likheter og forskjeller mellom bruk av sceniske virkemidler og dramaturgi i oppsettinger av Perleporten Teatergruppe, The Living Theater og Heiner Müller søker jeg å vise hvordan Perleportens teater står i en anarkistisk-politisk tradisjon, som på 1970- og tidlig 80-tallet var usedvanlig i en norsk kontekst, men ikke nødvendigvis i en amerikansk eller europeisk kontekst.

show abstract

Section: Perleporten Og the Living Theatreunclassified